På vei hjem

Da har vi kommet til Ottawa, og jeg er på vei hjem om noen minutter. Tar taxi ut til flyplassen, mens Tom og Terje blir på hotell her i byen til i morgen kveld. De har en fototur igjen, da de er lovt en tur ut til ei lappugle som holder til i nærheten i morgen. 

Vi har hatt en virkelig fin tur, med mange flotte situasjoner og mye varierende lys og vær. Det blir bilder av slike dager ute. I dag tidlig regnet det ganske hardt klokka 06.00, og guiden nektet å dra ut på vegen på grunn av underkjølt regn. Men klokka 07.00 var forholdene bedre så det ble en siste økt, og det var vi glad for. Bildet under er tatt på den økta. Som dere ser var forholdene absolutt brukbare.

 

I går kveld hadde vi en virkelig fin tur ut. Det var den økta da jeg tok flest bilder under hele workshopen, og nå satt virkelig det meste fra fokus til panoreringer. Dessuten hadde vi besøk av to ugler samtidig, og det ga fin adferd og mange situasjoner.

Dermed er det bare å fly hjem, ser virkelig frem til å se igjen samboer og lillegutt der hjemme nå. Sier farvell til snøuglelandet med bildet under, men håper dere som leser bloggen følger med videre.

Litt av alt

Hei igjen! 

I går startet vi dagen med 20 blå og klar himmel, en nydelig dag for å fotografere. Vindstille ga påskefølelse, og det var godt å slippe den rivende vinden som blåser gjennom det meste av klær. Vi gikk ut mens skoleelvene freste forbi på vei til første time. Litt misfornøyd med at vi klarte å være for sent ute til selve soloppgangen. Når vi reiser helt hit til Canada er det ergelig å være 15 minutter for seint ute på den beste dagen, den røde sola hadde blitt pissgul før vi var klar til å begynne å fotografere. Men klage skal vi vel ikke, det er bare det at man begynner å bli vel kravstor, og sånn skal det være skal man dra gode bilder.

Området vi ferdes i er for det meste enorme maisåkre i Quebeck som nå ligger nedsnødd og gir god næring til vånd og mus. Her overvintrer altså snøugla i et antall som er en drøm for en naturfotograf fra Norge.

Utover dagen i går steg tempraturen, mens vi forflyttet oss sørover. Vi hadde en meget bra ettermiddagsøkt og berget solbildene der. I dag tidlig regnet det, litt av noen værskifter. Under legger jeg med noen greie bilder tatt det siste døgnet. Nå har vi enormt mange foto av denne fuglen i alt slags vær, med mange forskjellige brennvidder og i alle tenkelige vinkler. Ingen grunn til å ikke være strålende fornøyd. Det er imidlertid litt av en jobb å holde styr på disse filene. Terje Sylte har 1500, Tom Elton 1800, mens jeg har vært flink og fått unna det meste av det som ikke skal beholdes, ligger nede på 300-400 bilder. Godt, men det blir sene kvelder og mye PC-arbeid.

Hilser hjem til Namsos, det er avreise i morgen. Det skal bli godt å komme seg hjem nå. Mer blogg kommer for dere som følger med på turen.

Ugle med fart

Da har vi hatt en ny, fin økt med snøugler. Nå har vi forflyttet oss lengre inn i Queebeck og her er det flere ugler. Blant annet så vi en nydelig, voksen hannfugl på ganske lang avstand. Har planer om å prøve å nærme oss den karen i morgen. Den er helt hvit og ligner på en snøklump der den sitter. Her er det forøvrig snøugler i trær og på låvetak flere steder rundt oss. Dette er helt klart et område der det er en tett bestand med overvintrende fugler. Denne arten har det kommet mye ny kunnskap om de siste årene, og det er spennende å tenke på at fuglene som er her faktisk kan dukke opp i Norge neste vår, dersom forholdene ligger til rette for det. Snøugla er en nomade i de nordlige strøk, den kan vandre rundt hele det nordlige området av kloden. Forandringer i vårt klima har imidlertid gjort at de store lemenårene har blitt borte, (Kausrud - 2008, se: http://www.aftenposten.no/klima/article2755279.ece ) og dette påvirker arten som tidligere var ganske vanlig i våre fjellområder. I tillegg har snøugla vært totalt misforstått og blitt etterfulgt på grunn av troen om at den forsyner seg rått av ryper og rypekyllinger. Det lokale navnet lemengris bør imidlertid si det meste om hva den foretrekker av føde. Her borte spiser den for en stor del vånd, mens oppdrettsmus også står på menyen. Det er nemlig svært mange som driver uglefotografering og som kaster ut mus til fuglene. I dag var vi på et sted der en hel flokk med lokale fotografer sto i kø. Heldigvis har vår guide egne fugler som han har funnet, og vi driver litt tåkelegging og spionkjøring for å snike oss unna lokale naturfotografer som gjerne vil henge på. Det er deilig å kunne jobbe alene med fuglene uten at andre springer i veien.

Siste gang vi hadde en større snøugleinvasjon i Norge var i 1985. Da var det Børgefjell som ble "hotspott" med minst 18 hekkinger. Dessverre er ugla også ettertraktet av miljøkriminelle og ryktet sier at en av de mest notoriske av den sorten skjøt nær 20 fugler i dette området det året. Han ble senere dømt for noe av dette og flere andre lovbrudd i forbindelse med fredet vilt og fugl. Vi får håpe vi kan oppleve en ny invasjon en gang i fremtiden uten at noe slikt skjer.

Ugla på bildet over er en av de råeste vi har jobbet med. Den er raskere enn alle de andre vi har vært i nærheten av. Den gikk nesten i hodet på mine norske turkammerater mens vi fotograferte. Jeg tror Terje Sylte fikk bakoversveis da den paserte 40 centimeter over hodet hans mens han satt der med sin Nikon 600 mm, som har ei nærgrense på 4,8 meter. Vår guide Marc Latremouille har utvilsomt lagt ned et stort arbeid i forkant av de workshopene som har blitt arrangert her. Marc er fra Ottawa og hadde problemer med å komme inn på de store åkrene der nede. Gårdeierne var lei av at jordene ble trampet ned av ivrige fotografer så han satt seg i bilen og kjørte nærmere 40 mil på leting etter ugler her oppe. Når han fant dem måtte han finne hvilke som var sammarbeidsvillige og drive litt tilnærmingsteknikk på fuglene, slik at de ble vant med at folk med store linser ikke er farlige. Det er vel verd pengen å være med på dette, å lete opp uglene selv vil koste langt mer i både tid og penger. Marc er virkelig en snøugle entusiast, derfor presenteres han her med snøuglas øyne.

Nå er det vel på tide å køye for denne kvelden. Vi er trøtt og klar etter å ha snudd døgnet, fotografert både morgen og kveld, samt redigert og pratet bilder det meste av døgnet. Tom og Terje ligger langflate på senga med laptoppene på magan. Kjenner jeg de rett så sovner de med ugla på fanget. I morgen er det meldt godvær, og det betyr tidlig økt mens lyset er bra.

"So long", lesere av bloggen. Legg gjerne igjen en kommentar dersom du er inne å ser. Det er hyggelig, men husk å velge annonymus dersom du ikke er medlem her selv.

Hurra!!!

Nå begynner det virkelig å bli morsomt her i Canada. I går ettermiddag hadde vi stiv kuling, men likevel litt fotolys, og vi fant ugler som var sammarbeidsvillig. I dag våknet vi til påskevær. - 14 grader, blåhimmel, sol og vindstille. Dermed har vi hatt de fleste værtyper vi kunne ha ønsket oss, og samlinga av snøuglebilder begynner å bli virkelig bra.

Forøvrig var gårdagen den kaldeste så langt, og jeg gjentar at her må man ha mange lag klær når man skal ut å fotografere. Det er nesten viktigere enn kamerautstyret. Blir litt kort blogg i dag for vi skal snart pakke, sette oss i bilen og forflytte oss lengre øst. Der er det flere ugler og tre av dem er helt hvite, voksne hanner. Vi håper å få tatt noen bilder av de også.