Huler og havørn på Halmøya

Halmøya i Flatanger kommune ligger med vakker utsikt ut mot Folda. En fin vårhelg i mai 2015 dro vi på oppdagelsesferd på denne øya for å finne huler, hellere, fugler og naturopplevelser. 

Vi visste fra før at det fantes flere hellere med spor etter bosetning tilbake til steinalderen her. Halmøya skal ha vært militær samlingsplass tilbake i vikingtida, det er også funnet rester etter et svært gammelt fiskevær her. Litt av et sted for en historisk vandring.

Her ute ligger også gammelt kirkested, men Halmøya er i dag ubebodd da de siste menneskene flyttet herfra på 1970-tallet. 

Den størst helleren på øya er Håkkahelleren og her hadde vi bestemt oss for å overnatte under oppholdet. Håkkåhelleren er faktisk en av de største og fineste hellerne vi har besøkt noen gang. Den ligger høyt og flott til, med utsikt over Gladsøyværet og storhavet. Helleren går ca 30 meter inn i fjellet og er flat som en fotballbane. De innerste delene består av fin sand med mye skjell og beinrester i.

I Trondhjem Turistforenings årbok fra 1906 fant vi en tekst hvor det bl.a sto om Håkkåhelleren: "Høiden under loftet er merkværdig jevn; den er i rummels midte som ved indgangen omtr. 4 m. og aftager gradvis henimod siderne, hvor den næsten er mandshøi, saa man overalt kan naa ind til væggene uden at bøie sig synderlig. Bredden er lidt inden for aabningen omtr. 30 m., længden omtr. 45 m.

Laget av sand på gulvet er paafaldende jevnt og glat, saa man ikke har kunnet tro, at det alene var naturens verk, men har ment, det maatte være udbedret ved menneskehaand. Denne helleren som vilde uden tvil have været mere skikket end de fleste andre til å bo i; thi, baade ligger den nær havet og maatte have været ualmindelig let at forsvare. Dertil kommer, at den er lys helt ind til bunden og paa grund af sin dybde ualmindelig lun selv under kulde og uveir."

Den første natta overnatter Ole Martin sammen med oss ved helleren. Ørnemannen finner seg et lunt og godt rede, og vi vekker han på en munter og god måte klokka 06.00, noe du kan se i videoen på slutten av denne saken. 

I ei lun vik nord-vest på Halmøya ligger Bengstøvika hvor det i nyere tid har blitt funnet et tuftekompleks bestående av minst 15 tufter og 3 båtopptrekk.

Etter en brann i 1978 ble tuftene i Bengstøvika lett synlige. Selv om tuftene var kjent, har det vært lite kjennskap til hvilken funksjon denne hussamlingen har hatt eller hvilken tidsperiode den kan stamme fra.

Utgravningene viste tydelig at det var brukt i forbindelse med fiske. En fant bl.a. garnsøkke og fiskekroker. Arkeologene fant imidlertid ikke noen tegn på huslig (kvinnelig) aktivitet, som spinnehjul og vevlodd. Dette ble tolket slik at tuftene stammet fra fiskevær, der mannfolka var på sesongfiskeri.

Dateringen av anlegget er usikker. En tuft er vel 7 m.o.h., og det antydes at den øvre delen kan dateres helt tilbake til romertid (0-400 e. Kr.) De nederste tuftene kan derimot ikke være eldre enn tidlig middelalder (ca. 1.100). Her har det i hvert fall vært aktivetet i mange hundre år, når vi besøker vika er den imidlertid bare bebodd av to steinvendere.

Resten av dagen bruker vi på oppdagelsesferd og utforsking av de enormt mange hulrom, hellere og grotter her ute. De fleste av dem er ikke registrert og vi får bare tid til å smette inn i noen få av de mange hullene i fjellet.

Et av dem har en inngang som vi må krype inn i, men den utvider seg og er over 100 meter lang. Utrolig spennende, og full av tegn på at noen har bodd her. 

En rekke av de registrerte hulene ble undersøkt tidlig på 1900-tallet. Det ble da funnet spor etter bosetning fra steinalderen i samtlige av disse.

Einholet 1, 2 og 3 ligger ved foten av fjellet nær sjøen, og det er lett å komme til den. Dette er små, men spennende hellere. Det har bl.a blitt funnet 50 ulike dyrebein og 15 flintstykker i Einholet 1, som dere ser på bildet under.

Ørnehelleren er den høyst belligende av de hulene vi oppsøkte. Dette flotte, lille skjulestedet ligger på vestsiden av Halmøyfjellet, omlag 100 meter over havet. Gulvet skråner oppover og har et tykt jordlag, her fant vi masse skjell. Tydelig bebodd for lenge siden, de første trønderne var fra Flatanger.

Kniv i rød skifer, trolig brukt av en flatangermann for mer enn 5000 år siden. Et fint funn gjort av Ole Martin Dahle.

Hele dagen svever havørna over oss og løvsanger, ringtrost og rødstilk lager et vårlig lydteppe. Vi får også med oss et besøk i Sandhelleren på nordsida av øya før det blir kveld.

Oppstigningen til helleren er bratt og vanskelig, og ligger temmelig høyt over havet. Her var det en liten utfordring å  få med seg en digger ulvehund opp, men det gikk bra det også. Helleren er helt tørr og det er gjort funn av 20 forskjellige dyr og fuglearter her. Utsikten fra helleren nordover er helt fantastisk, se den i videoen under.

Halmøya from Kjartan Trana on Vimeo.

Filmen er laget og redigert på mobiltelefon. Utrulig hva man kan gjøre i disse dager!

Ti regler for en bedre tur

Det er friluftslivets år, og i mai har vi overnatta ute hver eneste helg. Det skal vi gjøre denne helga også.

Før vi drar skal jeg bare minne dere om å stemme på bloggen min i den pågående blogg konkurransen. Også vil vi gi dere ti regler for hvordan turen blir best mulig for oss alle.

Viktig for at det skal bli en fin reise er følgende: Hold deg varm, mett, tørr og glad.

Men husk også at du kan se på livet som en tur og at turen kan være et bilde på livet. 

Ti regler for en bedre tur og et bedre liv

 
1.    Gjør det du frykter mest
Løp fra alt som er komfortabelt og trygt. Bo der du er redd for å være. Ikke gjør det du tror andre forventer av deg, men knus ditt gode rykte.

2.    Vær modig
Ikke vær fornøyd med de små historier som blir fortalt deg. Lag heller ditt eget storslagne eventyr.

3.    Vær takknemlig
Kle deg i takknemlighet, la den være dine turklær, slik at du har takknemligheten rundt deg og med deg i livet.

4.    Ta valg
Hvorfor skal du sitte på bunnen av en brønn, når du har et sterkt tau i dine hender. Gjør de handlinger som kreves.

5.    Ha tro
Du kommer fram en gang, selv om du i tankene tviler. Når du begynner å gå den veien du skal, vil veien vise seg.

6.    Omfavn dine problemer
Om du blir irritert for hver enste gang du pusses og slipes på denne turen, hvilken perle vil du da bli?

7.    Se innover
Din oppgave er ikke å søke etter kjærligheten, men heller å se på alle di hindringer du har i deg for at den skal komme ut og fram.

8.    Lær av din smerte
Har du vondt etter svik, sorg og fall. Husk da at såret du bærer med deg - Det er stedet hvor lyset slipper inn hos deg.

9.    Bry deg ikke om hva andre tenker
Syng som fuglen synger, ikke tenk på hva andre hører eller tenker om det de hører.

10. Gjør det du elsker å gjøre
Pass på kreftene som drar i deg, og la deg dras av den sterke kraften for det du egentlig har lyst til å gjøre - mot det du virkelig elsker.

(Inspirert av Jalāl ad-Dīn Muhammad Rūmi 1207 - 1273)

Å være smart

Nord-Trøndelag e-verk har vært smart og startet en konkurranse om fylkets "smarteste" blogg. Denne bloggen er en av ni nominerte, og jeg setter selvfølgelig pris på om du trykker og stemmer på: Kjartan Tranas Fotoblogg.

Det "smarteste" er at du også er med og kan vinne dersom du tar deg bryet med å stemme. Det bringer meg inn på temaet for dette innlegget; tomflasker og pant, bevissthet og regler. 

Flaskepanten kalles gjerne for miljøbevegelsens største seier, med innføring av pant har vi tatt innsamlinga på alvor. Hvorfor? Sannsynligvis fordi denne ordninga spiller på lag med naturen og mennesket. Eller rettere sagt den naturen som er nedarvet i oss mennesker.

Vi gjør gjerne det vi får belønning for, det ligger i vår biologi, resten er det i grunnen ikke så nøye med.

Her om dagen laget jeg en sak om at Børgefjell blir stengt for all ferdsel på svensk side, for fjerde år på rad. Årsaken er eggsamlerne som har herjet her, og som man fortsatt frykter. Tenk at folk blir så gale etter egg at myndighetene må sperre av et stort naturområde for all ferdsel! 

Tre svensker er dømt for å ha tatt 1000-vis av egg fra en rekke fuglearter. Minst 28 av disse er tatt fra sårbare og freda fjellfugler rundt Stekenjokkvegen, like øst for Trøndelag. De har ranet alt de har kommet over. Hvordan kan voksne folk gjøre noe slikt? Er det noen vits i å spørre? 

Vi samler jo på alt mulig rart, inkludert penger. Vi ødelegger naturen rundt oss for å ha ting, det finnes jo ingen grenser. Likevel må jeg spørre min forlovede, Alette Sandvik, som har seks års utdannelse i biologi fra NTNU (inkludert human biologi) . - For jeg har litt vanskelig for å forstå dette. Hvorfor?

- Fordi vi gjennom 1000-vis av år har med oss en genetisk arv. Den sier ingenting om at det er lurt med måtehold, forklarer Alette. - Vi trenger rett og slett regler for å begrense oss. - Vi trenger kloke politikere som forvalter og bevisstgjør oss på alt dette.

Hun har rett humanbiologen og naturverneren, i dag er det rett og slett markedskreftene som bruker alle disse ape-genene våre og spiller på det ubevisste i oss - og vi danser med. 

Skarpe farger og høye lyder brukes for å lokke oss til oppmerksomhet. Vår grådighet brukes for at de aller grådigste skal lure seg til mer, og ta enda større biter av vår felles arv. 

Hvem tar avgjørelsene i samfunnet? Hvem tok verdiene? Hvem tjener pengene? Hvem skal kontrollere media og hvorfor? Hvilke gener er det disse markedskreftene innehar? De er nok ganske lik våre og eggsamlernes, så vær bevisst! 

Og tenk gjerne gjennom hvorfor du trykker på denne linken fra e-verket.  (§3 i markedsføringsloven: Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.) 

Jeg er glad om vi alle kan være bevisst på hvordan vi lar oss lede. Jeg har også lyst på en I-mac, til å redigere bilder på, så jeg er nok ikke særlig mye "smartere" enn alle andre - Men jeg vet det.

Bildefangst i Børgefjell

Den første helga i mai ga oss mulighet til å pakke teltet og stikke til Børgefjell. Mai er ei herlig tid i høgfjellet, men det kan være litt krevende å komme seg opp til godt føre og fine forhold.

Vi krysset fylkesgrensa til Nordland og la turen innover Simskardet i Grane kommune. Med tunge sekker og gjennomslagsføre ble det ei god treningsøkt. Belønninga kom da vi på omlag 750 meter møtte fjellrypene, skareføre - med puddersnø på toppen - og sol. 

Her er det bare å få opp teltet, nå skal vi nyte dagene med turer innover i fjellet. Det er jo bedre å ha en liten basecamp, og gå med lett sekk når man skal drive bildefangst. 

Som faste lesere av bloggen har lagt merke til, det har blitt noen turer til Børgefjell de siste årene. Nå nærmer det seg bok. Disse vårmånedene i 2015 legges innspurt på bildesiden.

Flere fjellrypestegger holdt konsert for oss gjennom mai-natta, og vi gledet oss til å komme oss ut på tur. Når vi kom ut av teltet den første morgenen var forholdene imidlertid ikke de beste.

Slik er fjellet og naturen, det er akkurat det som gjør det så spennende - og så langt unna alt det vi til daglig driver med. Bilder blir det i hvert fall ikke av å sitte i sofaen og kikke ut. 

Opplevelsene kommer alltid når vi setter av litt tid til å være i naturen. Ikke på sidelinja, der vi oftest befinner oss.

Det er brytningstid på alle måter i mai. Fjellreven er i ferd med å ta av seg vinterpelsen - Det er ikke noe bevisst valg, men en automatisk kraft, lik skyene som driver over himmelen og hjertene våre som slår. 

Verd å tenke over at den finnes denne krafta også - "natur intelligensen", som er en helt annen enn den vi klarer å produsere med hodene våre. Hadde vi bare kunne samspilt litt bedre med denne store krafta enn det vi gjør når vi sitter på sidelinja - og å forsøke å gjøre oss større enn dette ubeskrivelige. 

På vei fra Simskardvatnet får vi en dag se hvor raskt ting forandrer seg. På sekunder går det fra påskestemning til tåke. Møte med rev, ryper, flere fjellvåk og jervens ferske spor er store opplevelser, likevel er det lille meg i dette enorme landskapet som sitter best igjen etter en slik tur. 

Det er virkelig en rikdom å få oppleve Børgefjell. Det har gjort og gjør noe med oss - hver eneste gang.

Sakte, mens sikkert har bilder til boka om nasjonalparken på grensa mellom Trøndelag og Nordland blitt hentet inn. Over en periode på mer enn fem år har denne boka vært med i bakhodet når jeg har tatt turer ut, men de to siste årene har det virkelig intensivert seg. Dermed har ferier, helger og friperioder blitt lagt til området, og det har vært utrolig fint å ha med seg kjæresten på dette.

En gang før jul skal den første praktboka om en av våre aller største naturperler ligge i butikken.