Det er nå færre enn 100.000 storfugl igjen i Norge, og hva tror du er årsaken? Rev? Kjøttvekta av våre storfugler er mye, mye mindre enn et daglig konsum her i landet. Vi forbruker nemlig 575.000 kilo kjøtt bare i dag, i tillegg gomler vi i oss alt fra fisk til wienerbrød. Vi er sløsere og lever i luksus, handelen og veksten må jo fortsette. Likevel skylder mange på dårlig forvaltning og mye rovdyr når de ser at naturen forsvinner rundt oss.
Akkurat som om 5,2 millioner mennesker, med langt flere lastebiler og varebiler enn det finnes storfugl i skogen, ikke skulle ha noe å si da? Akkurat som om 150.000 kilometer med kraftlinje gjennom naturen ikke spiller noen rolle? Vi er jo så flinke, har grønn vekst med 100.000 elbiler og ny grønn kraftledning fra grønn energi.
For 15 år siden jobbet jeg med TV-programmet, Hvor ble det av småviltet? Konklusjonen ble at vi ikke kan skylde på rovvilt i skog og fjell, men heller bør kikke litt på vår egen adferd. Nå i 2018 har svært få forstått det budskapet, vi skylder fortsatt på alt annet enn oss selv. Vi kan ikke tro at det vi gjør er skadelig for naturen, vi som forvalter den. Jeg drar derfor opp noen tall denne vinteren for å prøve å vekke noen sjeler opp fra dvalen.
La oss minne oss selv om at vi er over sju milliarder mennesker, og la oss tenke på de milliarder av våre produksjonsdyr som finnes på jorden. Filosofen Vaclav Smil har beregnet vekta på kyr i forhold til vekta av de ville afrikanske elefanter. De utgjør nå bare 0,2 prosent. Det er vanskelig å fatte det, men viktig å få det frem. Franske historikere har beregnet at bare to prosent av dyrelivet på jorden nå er vilt. Ja, det er helt vilt, men husk da at vi har 2-300 gauper i Norge, men minst en halv million katter. Tenk også på hvordan det argumenteres, sjelden for det ville livet, men alltid for oss og vårt.
- Mennesket er utviklet som sløsere, der de forsiktige ble luket bort. Det utløser en belønning å skaffe det som oppleves som verdier. Dette var smart i små samfunn, men utrolig dumt når vi forbruker mer enn det som finnes. Det sier Terje Bongard som er vår første mann med doktorgrad på menneskets adferd i den naturen vi er en del av.
Enda verre er det når han forklarer at hjernen vår trolig ikke er i stand til å se det som skjer, den fatter ikke at det er mulig. Den logiske bristen er så stor at man på konferanser for bærekraft og utvikling, kommer ut med mer asfalt, vannscooter og helikoptergjødsling som svar på utfordringene. I fortida hadde ikke mennesket behov for følelser som advarte mot at jorda hadde grenser – tvert imot. Det er det vi virkelig begynner å se konsekvensen av.
Dagens økonomi passer som hånd i hanske til disse nedarvede egenskapene og følelsene. - Jordens ressurser blir plyndret gjennom en forståelse av økonomi og produktiv virksomhet som utelukkende har en kortsiktig gevinst for øye. Ordene tilhører ikke meg, men Pave Frans i hans Encyklika fra 2015. Det er sterkt!
Det er tusenvis av kloke mennesker som prøver å rope ut om det vi gjør med jorda vår. Pavens bidrag drukner i en annen virkelighet, men for meg er dette det viktigste vi kan ta opp. Det som virkelig burde ha preget media i våre dager. Paven fortsetter slik i sitt skrift:
”I dag har den menneskelige inngripen i den komplekse virkeligheten som naturen er, nådd et slik omfang at de menneskeskapte katastrofene på ny krever reaksjon. Det oppstår en ond sirkel hvor menneskers inngripen for å løse et problem, hyppig forverrer situasjonen. Det er prisverdig at vitenskapen anstrenger seg for å prøve å finne løsninger på de menneskeskapte problemene. Men når vi betrakter verden, må vi fastslå at graden av menneskelig intervensjon – som oftest står i finansenes og konsumets tjeneste – faktisk bidrar til å gjøre verden mindre rik og vakker, stadig mer begrenset og grå, mens teknologiutviklingen og konsumtilbudet samtidig grenseløst går videre.”
Paven sier vi må snu før det er for sent, men da må vi faktisk først forstå at det er vi som er problemet - og at vi er en del av den naturen som nå går til grunne. Verden er full av oss og våre ting, tenk på det neste gang en av våre ledere, og de vi se opp til, sier at veksten må fortsette.
Neste gang et menneske vil rydde opp i naturen bør varsellysene dine blinke. Vi bør faktisk ordne opp i oss selv. Det er vi og vår snevre tankegang som er problemet! Vi ser den skarpe tanna glinse i revens øye, men ikke 10 millioner kubikk tømmer i vårt eget.
Kilder: SSB, Artsdatabanken, NJFF, NRK Ut i naturen, Fremtiden i våre hender, Vaclav Smil, Cristophe Bonneuil og Jean Baptiste Fressoz.
Se også:
http://vaclavsmil.com/wp-content/uploads/2017/05/28.COWS_.pdf
https://www.nytid.no/tvilsomme-totalfortellinger-om-miljoet/
Alt var bedre før er mye brukt. En felles trøst som det virker som mange har forsonet seg med... så er det jo enkelt for da slipper en å gjøre noe som helst. Har gått på Hardangervidda i 30 år og sett hvordan hyttebyene kryper innover og oppover og knekker mer og mer av buffersonen. Trist. Naturen klarer seg godt uten oss men vil vi klare oss uten naturen... Til det må svaret bli klart NEI.
SvarSlettUtrolig bra skrevet! Og veldig skremmende at vi har stilt oss i denne situasjonen. Men vi kommer aldri til å lære eller innrømme at det er blitt slik. Og det er enda mer skremmende!
SvarSlett