Krykkje og kylling

Krykkja var den vanligste måkearten i Norge, på 1980-tallet hekket det hundretusenvis av krykkjer i fuglefjellene langs kysten, men i løpet av noen få av mine leveår har den nesten blitt borte - og fuglen er nå kritisk truet som art.

Jeg hadde ikke trodd at noe slikt var mulig i min levetid, og jeg hadde i hvert fall sett for meg at politikere og ledere skulle ta et slikt faresignal på alvor. Jeg trodde i det minste at de ville ha snakket om det, og vært bekymret. I stedet snakkes det om nødvendigheten av vekst i verdensøkonomien! Det beste våre ledere kan komme opp med er at vi må ut på shopping og jobbe lenger for å sikre velferdsøkningen.

Bare i fuglefjellet på Runde har det forsvunnet over 200.000 tusen krykkjer over de siste 30 årene. Overfiske, klimaendring, forurensning og andre menneskeskapte prosesser fører til endringer i marine miljøer verden over. Ved nyttårsskiftet havnet den vesle måken på en global liste over fugler som snart kan dø ut.

Med krykkje og snøugle inkludert for første gang, omfatter nå den globale rødlista 25 fuglearter som regelmessig forekommer i Norge. Blant disse er ærfugl, tjeld, vipe, storspove, heipiplerke og rødvingetrost. Bestanden av krykkje har faktisk hatt 50 til 80 % reduksjon siste 10 år. Om 50 år er det 50 prosent sjanse for at de er helt borte, sier fugleforskerne.

Så når vi først er inne på tall: Det ble i 2017 fisket 2 401 611 000 kilo (2,4 milliarder kilo) fisk fra norske båter. Vekten av det som var vår vanligste måke, de norske krykkjene, utgjør nå litt under 25.000 kilo. For kanskje er det nå 50.000 små måker med svarte bein igjen her i landet, for de er framtida også svart.

Det mest skremmende er at mennesket fortsatt tror det er mange måker igjen i naturen. De ser fiskemåke på fjellet og krykkjer på taket, og mange forbanner de fuglene som slipper en hvit skit på den nye bilen eller båten, som sjelden blir brukt. De bør tenke på at vi årlig forbruker 65 millioner kylling her i landet. Det vil si at vi spiser 170.000 kylling om dagen. Mer enn den samlede bestanden av alle små måker i Norge, hver dag.

170.000 kylling, samt paprika, oksekjøtt, laks, torsk, svin og så mye mat at noen måkebæsj er til å le av. Og alt er pakket i plast! Verden er full av oss og våre ting. Tror du at vi kan fortsette slik, og vokse enda mer på bekostning av fugler, dyr, skog og hav? På bekostning av fremtidige generasjoner? Om noen år er det menneskene som kommer etter oss som skal føle på vår dumskap – og krige om ressursene.

Forrige uke intervjuet jeg humanbiologen Terje Bongard i NRK Trøndelag. Han sier menneskets hjerne ikke klarer å forstå det vi nå står midt oppe i, for vi er utviklet i små grupper og har hatt uendelig med naturressurser. Biologisk har vi aldri vært nødt til å forholde oss til en begrenset verden. Vi smiler fortsatt i våre små grupper - og klarer ikke å ta de store utfordringene inn over oss. Politikerne - er som meg og alle andre - biologiske vesener, evolverte aper som ikke forstår. Er ikke det ganske skremmende?

Kilder for tallene: SSB, Artsdatabanken og Norsk Ornitologisk Forening.

Les og se mer om krykkja i dette nyhetsinnslaget som jeg laget i fjor:

https://www.nrk.no/trondelag/krykkja-sterkt-truet-_-biologer-er-bekymret-1.13578720