Hegefugltelling

Hvert år siden 2008 har Norsk Ornitologisk Forening (NOF) arrangert hagefugltelling. Dette er en stor dugnad der alle som vil kan være med for å registrere fuglene i egen hage. 

Reglene er enkle, det går ut på å telle fuglene man ser ved foringsbrettet eller i hagen, også notere ned det høyeste antallet man ser av artene samtidig. Ser du 12 kjøttmeis i hagen din på samme tid, da er dette antallet du registrerer. Du legger så inn dine resultater på nettet her.

Dette kan gi en god oversikt over vinterfuglenes situasjon - og jo flere deltakere, jo bedre datagrunnlag har man for å si noe om svingningene i bestanden. 

Mating av fugler har lange tradisjoner i Norge og interessen øker for hvert år. I dag regner man med at ca. 400 000 nordmenn er involvert i fuglefôring. Det er veldig morsomt å ha med ungene på dette, og de lærer mye om fugler og natur på denne måten.

Selv om viltlevende norske fuglearter er skapt for å leve i vårt vinterklima, så vil en fuglefôringsplass gjøre livet litt enklere for dem, i tillegg gir det oss mennesker gode opplevelser og nærkontakt med flotte medskapninger. 

Kjøttmeisa har vært på topp alle de årene hagefugltellingen har pågått. Spesielt i år var den store økningen av gråsisik, den satte ny norgesrekord i antall individer som er observert under tellingen. Sånn var det på foringsplassen vår i Meråker i helga også. Vi kunne telle 40 gråsisik samtidig. 

Gråsisik er nomader, og forklaringen på hvorfor det har dukket opp så mange i år, er at de er på jakt etter bjørkefrø. Det har vært dårlig med bjørkefrø der de normalt befinner seg, og da dukker de gladelig opp på fôringsplasser. Det ble for øvrig funnet gråsisik i Danmark i vinter som var merket i Kina, så de kan virkelig bruke store områder. En annen art som man har sett en økning av under årets tellinger er svarttrosten. Det kan ha en sammenheng med mildere klima på vinteren.

Forskning de senere årene har bevist det vi intuitivt føler om fugletitting: At det er sunt. Det er godt for oss å se at disse små fjærnøstene er der ute, at de kjemper for maten, blåser seg opp i kulda, advarer om farer, lager de tynne og skjøre vinterlydene, flyr opp mot vintersola så det glimter i gull der mellom greinene. 

De minner oss på at livet uten fugler er som mat uten krydder. Vi er ikke de samme, hele menneskene uten disse små flyvende miraklene rundt oss. De små fuglene som alltid har vært her sammen med oss, og gitt oss en liten påminnelse om å være god og milde. Snakket til oss om den ekte kjærligheten.

Økende forekomst av angst og stress har delvis blitt tilskrevet den økende avstanden mellom mennesket og naturen - som et resultat av den urbaniserte, stillesittende livsstilen. Det støttes av forskning som viser at det å være i naturen, kan gi ro i sinnet, bedrer humøret, bedrer oppmerksomheten, og reduserer stress og angst. Å forstå og benytte seg av at naturomgivelser gir psykologiske fordeler.

Det å se på fugler er altså godt for menneskers psykologiske velvære, mens det å lytte til fuglesang har vist seg å bidra til å gjenopprette opplevd oppmerksomhet og stressdemping.

Så nå gleder vi oss bare til vårens første fuglesang! Trolig blir det kjøttmeisen som gir oss de første trillene i løpet av noen dager?