Vinter i ørneland

Det er stupende mørkt i det lille skjulet, men utenfor henger stjernene på himmelen. Vi har akkurat stått opp, men har slept med oss soveposene bort til stolene. Det er skikkelig kaldt, og nå skal vi sitte her i posene, se dagen komme - og senere gå igjen.

I helga har vi vært på vinterlig ørnesafari i Flatanger. Den første dagen tok det ikke lang tid før ørna var på plass, like etter at stjernene sluknet kom den seilende inn på åtet. En velvoksen kongeørn, som regjerer i dette området, slo seg ned og forsynte seg av maten i omlag 30 minutter. 

Etter ørnebesøket ble det stille, noen nøtteskriker og en og annen meis kikket innom, men ellers var det bare ro. Ingen mobildekning, ingen bøker, bare oss og naturen utenfor. Det ble en lang dag, men vi var godt fornøyd. Det har vært dager da ørna ikke har besøkt åtet også. Likevel bestemte vi oss for å prøve en ny natt, i et nytt skjul.

Etter å ha hutret oss gjennom natta, var det bare å rigge seg til bak kamera og lange objektiver igjen. Denne tida før det blir lyst er alltid spennende og fylt med forventning. Hva vil skje denne dagen? - Hysj, hørte du noe? 

Snart er ei ung kongeørn på plass, den lager liv på åteplassen. Snart kommer skjærene, ei kråke, ravn og enda flere ørn. Både kongeørn og havørner setter seg ned i trærne rundt omkring.

I dag er det ikke vi som må vente på ørna, i dag er det ørnene som venter på tur. Helt fra halv ni på morgenen, til vi avslutter på ettermiddagen er det ørn på åtet. 

Det er morsomt å observere hvor forskjellig ørnene er. De har helt klart personlighet, noen er forsiktig andre bråkebøtter eller stolte og rolige individer.

På det meste ser vi fire store fugler i trærne rundt. Slik kan det også være, heldigvis! Det er bare å si takk til naturen som gir slike gleder - og en ekstra stor takk til Ole Martin Dahle som legger til rette for slike opplevelser.