Romskipet

Jeg hadde en rar drøm i vinternatten, jeg så mennesker plukke ut skruer og deler av romskipet vi reiste med. De skulle lage seg oppfinnelser og teknologi, og ble så ivrig at de begynte å dra løs deler av skroget. Det fikk meg til å tenke litt ekstra før jeg stakk hodet opp av soveposen den morgenen, men da måtte jeg skrive litt.

Jorda fyker gjennom verdensrommet i en uforståelig fart. Vi suser rundt Solen i 107 200 km/t, hele vårt solsystem beveger seg rundt i galaksen med litt mer enn 800 000 km/t. I tillegg trekkes galaksen vår mot noe langt større, 150 millioner lysår borte. Du har kanskje hørt om ”The great attractor”? Vi farer mot denne i cirka 2 200 000 km/t.

Selv om dette er virkeligheten så trenger vi heldigvis ikke forholde oss til dette, farten påvirker ikke oss og våre liv. Det er imidlertid ikke så dumt å sammenligne den vesle planeten vår med et romskip. Gjennom milliarder av år har delene blitt satt sammen, slik at vi i dag kan få være med på denne ville ferden gjennom verdensrommet. Hver eneste del er viktig for at vi skal kunne fly trygt, ha rent vann og mat, det er jo egentlig et under at vi er med på denne reisen.

Vi ble født inne i det perfekte romskip, det har alt vi trenger. Likevel er altså ignoransen så stor at vi plukker ut skruer og mutre i det som gir oss forsyninger. Vi påvirker varmeskjoldet, endrer på komponenter som vi ikke har en mulighet til å skjønne betydningen av. Vi tar nå bort organismer, dyr, skoger, elver og mye av det som var forutsetningen for at vi kunne bli med på romferden, og det skjer i et rasende tempo.

Hvordan skal det gå med dette unike romskipet? Vi har jo ikke noe redningsfartøy om det skulle begynne å få livstruende sprekker. Vi har kikket ut i universet, men der har vi aldri funnet maken. Det er bare dette vi har.

I det daglige har stadig flere begynt å bekymre seg over hvordan framtidige passasjerer skal få det, men mange bryr seg egentlig ikke. Det er ikke virkeligheten ennå, de røde lampene lyser, men det er vi som er herrer og mestre. 

Mennesket tror det kan føre oss trygt inn i framtida ved å ta bort deler av helheten. Først når vi forstår at vi selv også er med i denne helheten, kan vi bli ekte romfarere og ta livet langt inn i det mørke verdensrommet.