I går kveld hadde vi den roligste nyttårsaften du kan tenke deg. Da jeg egentlig følte at jeg hadde spist nok denne jula, ble kalkunen festet til en tørrgadd på fjellet.
Vi lå i ei plankebu der det ikke fantes tegn til raketter eller dekning på mobilen. Nyttårsmiddagen ble rødvin, ost og kjeks, som ble servert fra kassa til det lengste teleobjektivet.
Skal tro hvor mange kalkuner som går i søpla de nærmeste dagene? Hvor mange skal rase over at noen trær, fisk, fjørfe eller annen mat går tapt til bever, oter, ørn og andre rovdyr i 2017? Grådig de dyrene ute i det ville!
Kalkunen ble vårt symbolske offer, og i dag hadde vi en herlig nyttårsdag med besøk av ørn og nøtteskriker.
Mange synes sikkert det er sykt å gi bort middagen til fuglene, men vi er vel heller av den oppfatning at vi lever i en syk verden - En egoistisk verden der mange ikke har tanke om å dele med andre, selv om vi egentlig vasser i overflod.
Kanskje 2017 kan bli året da vi tenker litt dypere på det vi gjør. Det å være helt tilpasset en syk verden er ikke et sunnhetstegn. Derfor var det herlig å starte året på denne litt helsprø måten.
Godt 2017!
Som vanlig fra deg er det dype og gode tanker med medfølgende flotte bilder du legger fram for oss i dette blogginnlegget. Litt artig med kongeørna på kalkuna. Har sjøl et lignende bilde fra 90-åra da jeg hadde glemt nyttårskalkuna utenfor fryseren i mange dager, he, he. Ikke veldig populært i heimen kan jeg forsikre. :)
SvarSlett