Stille fjell

Det er stille på fjellet i år, det føltes i grunnen merkelig. I de krattene som blåstrupen og lappspurven har tonesatt, der vi i mange år har opplevd yrende liv, der fant vi i år tomhet og stillhet. 

Det skjedde noe i høyfjellet under den rare våren og sommeren i fjor. Fra før var det kjent at fjell-fuglene har blitt drastisk redusert av en eller annen årsak, men fjorårets uår bidro nok dessverre som en lusekam gjennom vierkrattene. 

Slik er naturen - og stillheten kan jo også brukes til noe fornuftig. Bare det å sitte slik å se på fjellet som forandrer seg, gjør noe med oss. Det snakker til oss i bilder om krefter som er langt større en det vi fatter, om tid som overgår vår fornuft og om stadig endring og påvirkning.

Helt svart er det heller ikke, for i solnedgangen litt tidligere på kvelden kunne vi dele noen små øyeblikk både sammen med liryper og fjellryper. Stillhet sammen med rypa gjør også noe med et stakkars menneske, som har begynt å lytte til en svak, hviskende stemme i seg selv. 

- Rypa min elskede, tenk at jeg har klemt livet ut av de glitrende øynene dine på mange jaktturer. Stoppet i høstlynget og bøyd meg ned, mens fuglen flakset skremt med vingene. Hvorfor? Var det egentlig høydepunktet på turen? 

Var det for at jeg ikke hadde mat nok? For å føle meg som en jeger? For å holde liv i en gammel tradisjon? 

Jeg har svaret, men ærlighet er en sak mellom meg og meg. Bevissthet kommer ut fra stillhet og ærlighet - Ut fra mange, mange dager og netter i naturen.

Det blir alltid tid til å prate på slike turer også. Prate om jakt på sangfugler, om rype og om skadefelling av kongeørn. Det er mer enn nok å bli forferdelig trist og lei seg av. Nettopp fordi vi helt ubevisst har satt oss over alt annet liv på denne kloden. Vi som innerst inne - og uten denne store hjernen - også bare er liv.

I stillhet - og ekte ærlighet har jeg funnet et slektskap til disse fuglene. Ikke det at jeg ikke ville gått av veien for å spise ei rype om jeg virkelig trengte det, men fordi vi i vår grådighetskultur har gått glipp av noe viktig. Det biologiske mangfoldet tappes fordi vi går på autopilot og tror vi kan fortsette slik vi alltid har gjort - og nå helt uten både ærefrykt og takk. 

Vi kan egentlig bruke fuglene som et instrument for å ”måle” hvordan det står til med moder jord, på samme måte som de gamle gruvearbeiderne brukte kanarifugler for å se om det var farlige konsentrasjoner av metangass, før de selv merket det. 

Vi kan snakke om naturvern og nyttigheten av naturen langt inn i solnedgangen. At vi er en del av naturen, ikke guder som skal legge asfalt over lyng og hei. Ta over utmarka og behandle alt som en pest og en plage. 

Selv har vi nok begynt å innse at det faktisk er et psykologisk problem. Vi trenger egentlig psykologer hele gjengen - eller lange fjellturer på blå resept.

De fleste her i lille Norge har vel vokst opp med å være stolt av landet sitt. Av den vakre naturen, de høye fjellene, de fantastiske og livgivende fjordene - og de frodige skogene.

Men hva har skjedd? Vi har forvaltet bort nesten alt sammen. Det er knapt en kvadratmeter igjen som får være helt i fred. Hver en art skal ”forvaltes” av oss mennesker. Jerven får ikke grave hiet sitt der den vil og bjørnen får ikke tasse rundt og gjøre det bjørner gjør. Ikke en gang i våre nasjonalparker og verneområder får dyrelivet leve fritt. Det jaktes og forvaltes over alt, og det er vi som gjør det.

Naturen gir og naturen tar, det er virkelig tyngde i de ordene. Jetnamsklumpen har en gang for ikke så lenge siden vært dekket av en kilometer eller to med is. Reinen, blåstrupen, lappspurven og fjellrypa klarte den tunge tiden. 

Ingen vet om de klarer å komme gjennom tyngden av mennesket på toppen av hele systemet, men naturen den ordner opp igjen. Det er slik det er! - Og den stillheten og de fuglene vi opplevde i fjellet gjorde noe med oss igjen.

Artsliste denne vårhelgen i Børgefjell: Sandlo, Temmincsnipe, Linerle, Ravn, Kråke, Havelle, Blåstrupe, Vipe, Fiskemåke, Kvinand, Sangsvane, Dobbeltbekkasin, Rødstilk, Grønnstilk, Trane, Bergand, Heilo, Taksvale, Gulerle, Gjøk, Heipiplerke, Rødvingetrost, Gråtrost, Måtrost, Småspove, Brunakke, Sivspurv, Tårnfalk, Dvergfalk, Rødnebbterne, Krikkand, Låvesvale, Svømmesnipe, Svarthvit Fluesnapper, Strandsnipe, Gluttsnipe, Brushøne, Fjelljo, Lirype, Fjellrype, Svartand, Jordugle, Steinskvett, Toppand, Sjøorre, Løvsanger, Storlom, Bjørkefink, Bokfink, Lappspurv og Dvergmåke.