Ørn og måke

Havørn og måker lever side om side langs det meste av kysten vår, av og til skjer det imidlertid at den store rovfuglen får tak i en måke. Her om dagen kom vi kjørende opp i en slik situasjon, der havørnparet nylig hadde slått kloa i en gråmåke.

Hvordan gråmåken ble drept vet ingen, den kan ha vært skadd, den kan ha blitt skutt eller den kan rett og slett ha blitt bytte for rovfuglen. Naturen og livet det er slik, noen dør andre får mat. Våre vestlige hoder har dessverre vanskelig for å akseptere det. 

Drar du til India er det ikke bare døde måker, men også døde mennesker i gatene - og rovfugler som henger over. Mens det hos oss nesten har blitt slik at folk bare er glad i søte hunder og hagebusker med lilla blomster. Alt annet er forferdelig. 

Er noen uheldig og tramper i en søledam så må vi skynde oss å finne synderen. Det skulle jo vært rydda opp her! Hvor er advokaten! Vi skal ta synderen for at noe uheldig skjedde oss.

Tar ørna en sau som har blitt syk, som har falt ned et stup - eller rett og slett blitt bytte for rovfuglen, ja da er det bare å finne synderen. Her skal ikke slikt forekomme, og at de små lammene som både får mark og faller over ende snakker vi ikke om. 

De ligger snart  i kjøleskapet som lammerull, det snakker vi heller ikke om! Nevn for all del ikke at en stor del av kjøttet i plasten også blir kastet. Både hjemme og fra butikkene. Nei skjerm oss fra det vonde og dumme.

Jeg spør meg: - Hvor fritt blir livet når vi får det til å fremstå på denne måten? Når livet ikke skal få lov til å utspille seg slik livet gjør? Når noen andre alltid skal ha skylda! Og vi skal være så perfekte.

Vi som bor her i et skjermet slott får jo sjokk når vi våkner opp og beveger oss ut i den virkelige verden. Når folk sulter og flykter på grunn av det livet vi lever i rikdom. Når naturen rundt oss blir utarmet og syndere for vår griskhet. Det er jo slik det er!

Er det ikke alltid vondere å leve i uærlighet? Svir det ikke alltid mer når sannheten en dag går opp for oss? Bør vi ikke gi mer rom for rovdyr, for døden, for alt som hører livet til? Det blir ikke så trangt og ufritt å leve da.

At ørna tar måker er ikke dagligdags. Ole Martin Dahle, som ga oss nok en rundtur på havet i Flatanger, forteller at han svært sjelden har sett noe slikt. Han er nok ute å følger med havørna mer enn noen annen her i landet. 

Men det skjer altså, slik livet faktisk gjør. Fødes og dør - som motoren på båten som starter og stopper. Turen blir til mellom dette, så takk for at den ble så fin denne kvelden også.

Og en bit av en større helhet...