En helt "ny" hule

Vi er på Austra, i vill natur og fortsatt på leting etter huler. Disse store kysthulene og hellerne er gravd ut av havet for lenge siden, før den siste istiden. Likevel er det kanskje mulig å finne en "ny" hule her ute, og i denne bloggen skal du få bli med inn i en slik.

Vi bruker lang tid på å undersøk de fleste av de synlige hulene langs nord/vest siden av øya. Bare å komme seg opp og frem til den på bildet tok noen timer.

Men som vanlig er dette virkelig flotte turer i unike naturtyper. Vi går gjennom gammel løvskog, hører gulsangeren synge for første gang i år og kan se at det her er gode livsvilkår for kjuker, planter og dyr.

En ung elgokse, som er mer nysgjerrig enn redd, er det greit å unngå. Vi må dessverre også unngå noen helt fantastiske huler, som har for vanskelig nedstigning. Vi vil ikke bli sittende fast i en slik her ute - utenfor sivilisasjonen og dekning på mobilen, men vi er vel vitende om at det godt kan være hulemalerier i nettopp slike kysthuler. Det er utrolig hvor godt våre forfedre tok seg fram.

 

Likevel finner vi også noen som vi klarer å komme oss inn i, og som nesten tar pusten fra oss - som er litt over gjennomsnittet ivrig på dette. Her kan du bli med inn i en hule gjennom en liten film vi har laget.

Hule på Austra from Kjartan Trana on Vimeo.

Bildet over viser den litt mystiske rødfargen på berget, langt inne i denne hulen. Det er denne fargen som kommer fram mot slutten av filmen. Dersom du er veldig interessert kan jeg godt sende over en større fil - og flere bilder av dette.

Som beskrevet i det siste innlegget fra Austra, så er det mye som fascinerer oss med hulene. Det er turene i seg selv, men også den litt merkelige følelsen det gir å gå inn i disse ukjente svarte hullene. 

Det blir som et slags bilde på det å gå inn i sitt eget svarte mørke, det ubevisste i oss, også sette en liten lysstråle mot akkurat det. Bevisstheten er en spennende del av oss mennesker, som vi snakker mye om både på og etter slike turer.

Den lille illustrasjonen under laget jeg for å forsøke å forklare hvordan både huler og bevissthet kan endre min egen verden.

Enkelt forklart: Vi må først bli bevisst det at vi alle har vår egen oppfattelse av verden. Ingen av oss ser på huler, månen eller selv farger på sammen måte. Vi har gjennom både kropp, oppvekst, utviklede tankemønster og følelser skapt noe som er helt unikt for hver og en av oss. Vår verden!

Ut fra denne verden reagerer vi alle med våre egne følelser, som heller ikke er spesielt lik andres. Vi kan for eksempel bli sint for noe som sårer noe av det vi tidligere har opplevd. Ut fra følelsen reagerer vi med en handling - og den hjelper som oftes oss til å opprettholde vårt verdensbilde. 

Bare gjennom å bli bevisst denne prosessen, og ta ny valg, kan vi faktisk endre vår egen verden. Verden blir bedre om en av oss oppdager at det i stedet for å bli eitrende forbanna, mistenksom, sjalu og indignert - smelle døra og skrike - så er det mulig å velge en annen handling. 

Veldig enkelt sagt; det er altså valgene som er veien til deg selv. De er veien til en vakrere verden!