Å bo ved strømmen

Forrige uke tok vi med oss huset UT og reiste til Flatanger for å møte våren. Det er så fint å kunne gjøre slike ting midt i uka, når muligheten byr seg. Eventyret er jo rundt oss hele tiden.

Vi bosatte oss helt nede i fjæra ved Årfjordstraumen. Mens vi drev på å satte opp teltet holdt to steinkobber oss under oppsikt på kort avstand. Over oss surret rugda, i litt vårlig krangel om territoriet med sin nabo, mens svarttrosten sørget for vakker bakgrunnsmusikk. 

Det var både overraskende og godt å høre gransangeren synge neste morgen. Årets første tjiff-tjaff for oss - og enda bedre ble det da jernspurven også blandet seg inn.

Så rart det er å våkne av 
en tidlig tidlig morgen
før åsene er åser
og trærne er blitt trær.
Det hemmelige under
Som også heter våren
har ennå ikke rukket
å ta på sine klær.


Et glimt av fryd i luften
Som hjerte ikke fatter.
Det sunne pust fra noe
Som blir i evighet.
En munter sølvblank gjenlyd
Fra en usynlig latter:
Akk menneske, så lite,
Så ingenting du vet!
(Inger Hagerup)    

Godt er det å ligge slik ved strømmen å se og høre på vannet som beveger seg. Det er ikke like fint å bo ved den strømmen som vi mennesker lager og frakter rundt i kabel.

Etter frokost dro jeg å laget et tv-innslag om at man enkelte steder i fylket nå vil grave kraftledninger ned i jorda for å forsøke å redde hubroen.  Et dilemma er det selvfølgelig at det samtidig bygges milevis med strømledning i områder som ikke en gang er skikkelig kartlagt! 

Av og til må man likevel fokusere på det det gode som faktisk gjøres, av mennesker som engasjerer seg for naturen vår. Det er helt fabelaktig! Ta gjerne en kikk på saken her hos NRK Trøndelag.

Nederst i den nett-saken finner du også en lenke til et lite tv-innslag som viser både vårstemning, steinkobber, telt, fjordstrøm, strømledninger og hubro.