Himmelens konge

Nei, det handler ikke om julebudskapet og Jesus. Det handler rett og slett om kongeørn. To helger på rad har vi besøkt skjulet, for at Alette skulle få sitt første nærmøte med himmelens konge. Det er faktisk ikke alltid så enkelt.

Vi starta opp i en forrykende snøstorm og så fram til å få kongeørnbilder i skikkelig norsk vintervær. Det er alltid utrolig spennende å legge seg inn i skjulet, vente på at kvelden og natta skal gå over i den blå morgentimen, det er forventning og spenning i hvert minutt. Som juleaften!

Vi brukte tida til terping på kamera, instillinger, litt lesing, naturfilosofi, stillhet - også søvn. Natta i skjulet gir oss tid til å lytte til knirkende planker, en rastløs mus og snøen som faller. Denne stillheten gir oss innsikt i tankene våre, som spretter opp som rastløse ørret i en hagedam. Når vi endelig får fjernet dem, og ligger igjen med den rolige vannflata, oppstår virkelig spennende øyeblikk.

Hvilke gaver naturen gir oss. Hva ønsker vi oss egentlig til jul? Lyset i stillheten blir avbrutt av en skrattende skjære. Dagen har kommet.

Hvilken dag! For noen herlige timer i skjulet. Skjærer og nøtteskriker underholder oss, mens vi håper og venter på at kongen skal vise seg. Det skjer dessverre ikke denne dagen, men vi får følge solens vandring gjennom vinterlandskapet.

Dagens høydepunkt blir skjæra, og en samtale om naturens betydning for mennesket. At skjæra og vi er søsken på jorda. Skapt i gudenes lek her nede, mens himmelens konge fløy høyt opp i deres rike. En budbringer av indianernes ønsker og drømmer. 

Kongeørna fikk vi aldri se den første helga vi prøvde, men drømmer skal man jo aldri gi opp.

Derfor var det ekstra morsomt å våkne opp med kongeørn på foringsplassen denne siste helga. Fra vi slo opp øynene - til vi pakket sammen var det aktivitet utenfor skjulet. Alette fikk tatt sine første ørnebilder og jeg fikk noen nye i arkivet.

Og kanskje har kongeørnen noe å lære oss i disse førjulsdagene? For indianerne var den en hellig, sterk, vis, modig, fri og en ærlig budbringer. En fugl som aldri tok mer enn den hadde behov for - og som derfor hadde noe å fortelle oss. 

Takk til Ole Martin Dahle som har verdens beste ørneskjul!

Og her er noen av samboerens første ørnebilder: