På bjørnetur

Litt tidligere i sommer var vi på en liten telttur i bjørneland, ved Håkafot i Sverige. Det var en spennende tur, der vi fant bjørnehi, fersk bjørneskit og på mange måter følte at vi hadde bamsen helt nær oss.

Flere ganger brummet hunden stygt i terrenget, og den andre natta i teltet ble den svært urolig. Likevel ble det med følelesen av bjørn - og tanken om en tur til Finland, for å oppleve dyrene på nært hold, oppstod.

Alette hadde aldri sett og opplevd vårt største rovdyr på nært hold tidligere, så vi slo til da sjansen bød seg nå i høst. 140 mil i bil og sovepose går fint det, om man ser positivt på livet!

Etter ett døgn på livets landevei, med høytlesning fra bøker og mye moro, var vi fremme ved grensa til Russland på lørdag. 

Jeg har for min del vært på flere turer til Finland, gått meg på bjørnen i skogen i Lierne, møtt den på veien i Sverige og fått flere glimt av den her hjemme i sommer. 

Likevel er det de ensomme nettene i skogen her i ingenmannsland som har satt seg best i sjela mi. Vi satsa derfor på å bli kjørt ut og lagt igjen i et skjul her ute - for å kjenne på stemninga.

Det er fint å sette seg inn i skogen slik, se ut gluggene og oppleve fuglene. Her kom vi nettopp støyende inn, med kamera, sekker og stativer. Det går litt tid før naturen rundt oss har slått seg til ro igjen, men det gir ro å sitte slik å kjenne på det som skjer. 

Jeg kan lure på om både trær og mose også faller tilbake til sitt vanlige væren nå - eller om det bare er inne i meg at endringa skjer? Det er i hvertfall ei forandring i hele skogen når den går til ro igjen. Når vi to i skjulet har falt til ro. Også plutselig!

Vi får besøk av flere bjørner mens kvelden går mot natt, så vi legger oss i soveposene med rovdyrene pustende og gnafsende to meter unna. Brunbjørnen er ufarlig for oss mennesker når vi møter den slik, og det er også Alette helt trygg på - heldigvis. Hun sovner før meg og hun sover godt. Litt av ei dame! 

Flere bilder, fra flere av dagene kommer her på bloggen!