Finnes bomturer?

Tok en liten tur til Flatanger i helga igjen. Denne gang dro samværet med andre naturfotografer like mye som muligheten til å ta nye bilder. Når en slugger som Markus Varesvuo er i mine trakter, så er det jo en mulighet til å bli inspirert. Tom Dyring har jeg jo møtt flere ganger før, og det er alltid hyggelig. Det samme gjelder for Lars Solbakken og Marius Hoyer. De har ikke fotografert så lenge, men har allerede besøkt ørneriket tre ganger.

Dagen i skjulet startet med at ei kongeørn landet på åtet, før det hadde blitt lyst. Den satt i fire sekunder før den bestemte seg for å forlate stedet.

Dermed inntok nøtteskrikene arenaen, som i dag var kledd i et tynt lag med pulversnø. Jeg var veldig opptimistisk, utallige turer til Flatanger det siste året har endt med en mengde ørnemøter. Lars og Marius hadde imidlertid vært der to dager, uten å få ørnebilder.

Utover dagen skulle det vise seg at ørnene faktisk uteble. De holdt seg i området rundt skjulet, de satt i trær på kantene, de fløy forbi, men for oss alle endte det med bildene av nøtteskrikene.

Dermed ble det bomtur for meg for første gang på lang tid, og for Lars og Marius ble det en lang hjemreise etter tre dager uten bilder av ørn! Ja, jeg husker selv sju dager i Finland for noen år siden, det er ergelig, men det er en del av naturfotografens hverdag. Det er bomturene som gjør at man blir glad når man lykkes! Og finnes det egentlig ekte bomturer?

Jeg fikk i hvert fall noen ok nøtteskrikebilder, mye inspirasjon og lærte noe nytt igjen. Dessuten er det alltid deilig å møte likesinnede i dette nokså sære naturfoto livet. Takk for turen til alle!