Tragedie i tollskogen

Her i Namdalen finnes det fortsatt urørt skog. Store og små naturresservater som er bevart for framtida, men også små lommer der man kan gå på oppdagelsesferd i det som føles som helt uoppdaget natur. I bratte daler ligger det skog som skjuler herlige fotomotiver - og naturlige tragedier.

Å følge en skogsbekk med kamera og stativ gir meg stor glede. Her kan jeg drømme meg bort, bruke masse tid og bare se, utforske og være. Som naturfotograf kan man jo glede seg over alle typer vær. Våt høst gir mettede farger, samt bekker som strømmer over av vann - som tar seg godt ut på bilder med lang lukkertid.

Jeg har brukt noen timer på denne måten i høst, og her om dagen tuslet jeg rundt i den mest praktfulle skogdalen du kan tenke deg. Ikke en stubbe, ikke et spor etter mennesker, bare vill natur. Kystgranskog av den typen som kun Namdalen og deler av Helgeland har å by på. Lite viste jeg om hva jeg skulle finne lenger opp i dalen.

Det finnes vel ikke vakrere sted å ta kaffepausen enn dette? Gammelgrana henger som en paraply over meg, fjellveggen gir ryggstøtte og lyng og mose gir en myk madrass. Man føler seg liten i trollskogen, her kunne man godt gli ned mellom noen storsteiner og forsvinne for alltid.

Vider opp i dalen blir landskapet villere, trærne ligger hulter til bulter og snart blir det store steiner og bratt. Her jakter nok hubro og gaupe i nattemørket, her er det ferske spor etter mår og elg. Jeg varierer teknikkene. Det lette stativet, kombinert med 50 iso, gir mulighet for eksponeringer helt ned mot fire sekunder. Jeg dobbelteksponerer og leker meg med motivene, fryder meg!

Plutselig kjenner jeg den stramme lukta av dødt dyr, nedtrampede felt viser at det har vært aktivitet her - også ser jeg den unge elgoksen som høsten er i ferd med å føre tilbake til jorden. Sporene i området viser at den har hatt en vond og langsom død. Det er tydelig at den har falt og slått seg, blitt liggende å kave i dødskamp med brukkede forbein.

En kampestein 20-30 meter unna ble nok som en felle, som den gled ned fra. Sporene viser at elgen først lå under denne i lang tid. Senere har den slept seg opp og død mellom grantrær, som også er på vei tilbake til jorden. Den ene framfoten på dyret er brukket rett av og henger bare i en skinnfell, den andre er vridd på en grotesk måte.

Naturen vår er nok fylt med slike tragedier, som vi aldri oppdager. Bare tilfeldigheter gjorde at jeg fikk et glimt av denne. Ja, naturen og denne skogen er både brutal og vakker. Fylt med kontraster som høsten - og som livene våre.