Døden i skogen

I år har det vært tøft for fuglene i skog og fjell. Sammenbruddet i smågnagerbestanden tidlig i vår gjorde at mange smårovdyr var på utkikk etter egg og fugleunger.

Selv hakkespettene har problemer når mår og røyskatt er på ferde. Disse tretåspetten som ble fotografert i Grong, og som jeg tidligere har vist bilder av her på bloggen, var noen av de som ikke fikk ut sine unger i år.

Oddvar Moa, som fant reiret i ei gammel gran, satte ut et viltkamera for å følge med aktiviteten. Ungene til tretåspetten holder seg i reirhullet i mellom 23 og 25 dager, og alt var som normalt helt til det gikk mot slutten av oppholdet i reirhullet.

Tretåspettens unger blir veldig høylydte den siste tida i reiret. de siste dagene henger alltid en unge ut av åpningen og skriker høyt. Den kan egentlig høres ut som en varslende gluttsnipe, lyden bærer i mange hundre meter.

 

Tretåspetten på bildet over er fotografert i Snåsa i 2007. Her berget ungene seg ut, men på bildet under ser du hvordan det gikk med reiret i Grong i år. En mår fant frem til ungene, den gikk nok etter lyden, gnagde ut hullet og fikk tak i godbitene.

Slik er naturen bygd i år etter år. De sterkeste overlever - og nå er det smårovdyras tur til å oppleve en tøff vinter. Også der vil bare de smarteste og sterkeste overleve. Neste år er det nok større sjanse for at tretåspetten får frem sine unger.