Foredrag

Minner bare folk på denne. Håper at noen fotografer og naturelskere i regionen tar seg tid til å dukke opp på Stiklestad Nasjonale Kultursenter i morgen, fredag 18. oktober.

Både spennende og morsomt å få vise frem mange bilder og noen små stubber med film, på virkelig stort lerret i kultursentret.

Valg

Vi har vel alltid et valg? På en grå dag kan vi velge å sitte inne, forbanne regnet som faller ned og tåka som henger tjukt over fjella. - Eller vi kan kle på oss, komme oss ut og oppleve naturen. 

Vi kan velge å vaske huset denne helga, brette sammen klær, rydde inn hagemøbler, melde oss på seminarer, skrive blogg, gå på lørdagshandel, kjøpe hytte, adoptere en katt, betale regninger, legge oss fortvilt og utmattet ned på sofaen. For vi kan fylle liven våre med 1000 ting og 1000 tanker. - Eller vi kan komme oss ut, gå oss klar og tom. Sovne med godfølelsen i kroppen og roen fra skogen i sjela. Glad!

Vi kan faktisk velge. Velge et liv på høygir eller velge å søke roen. Vi kan prioritere de tingen som virkelig må gjøres, og ellers gjøre det som gjør oss mest glad. Vi kan oppleve, utforske, besøke, gå, reise og dra på eventyr. 

Vi kan jo vente til vi har nok penger til den sydenturen som vi har tenkt på så lenge. - Eller vi kan dra ut på denne regnværsdagen og utforske en ny dal i tåka. Det som er mest spennende er at vi alltid har valg.

Vi kan velge å bli der vi er, eller vi kan kan gå videre mot nye høyder. Alle kan føle og tenke at det livet man har valgt, det må man bare fullføre. Men husk at livet er ditt eget og tankene dine egne. Ingen skal puttes i bur, tvinges, eller trues til å bli - Ikke av andre, ikke av egne tanker. Dagene er hvite lerret og det er du som fører penselen, sammen med naturens krefter.

Vi kan rote oss bort i tåka, bli fortvil og sur. - Eller vi kan velge å ta det med et smil, som en spennende utfordring. Vi kan velge å se på hundens glede, der den hopper ut fra tåkehavet, lære naturgleden av den. - Eller bli sur, banne og sparke etter den helvetes bikkja. Det er ditt valg! 

For du har et valg mellom den svarte ulven eller den hvite ulven, sa indianerhøvdingen. Den svarte står for alt det negative; misunnelse, grådighet, sjalusi og tunge tanker. Det er åpenbart hva den hvite står for, men ikke like klart hvem som vil vinne av de to. - Den du forer, sa høvdingen. 

Inne i deg har du en elv av godhet. Det krever bare at du tar deg tid, setter deg ned og lytter. Da kan du drikke av denne, få ekte inspirasjon. Ekte glede! - Eller du kan surre videre rundt med slør forann øynene. For du har alltid med deg noe annet også, en enorm strøm av tanker, kjas og mas. Det er irritasjon, press og frykt. Så alt for mye frykt! Angst for hva andre tenker og sier, redsel for hva morgendagen bringer og frykt for å ikke være bra nok. Du kan faktisk velge det bort!

Du kan forandre en grå dag til et eventyr. Du kan selv endre høstvindens uling til den vakreste sang. Det er ditt valg!

Om vi vil er livene våre blanke minnekort, vi kan velge å starte fra nå av. Fylle kortene med de turene og bildene vi ønsker. Joda, det vil bli grå dager, det vil bli regn og vi vil gå oss bort, men husk nå at det er du som velger hvordan du tar det. Vi har alltid et valg!

Netter med bjørnene

Alette og jeg er så mye på tur at jeg nesten ikke får lagt ut bilder her på bloggen, men nå skal jeg i hvertfall ta frem de siste bjørnebildene fra turen til Finland. Jeg har vist bilder fra de første døgnene, så her kommer noen glimt fra de to siste nettene med bjørnene på grensa til Rusland.

Nest siste natt ligger vi i skjulet i skogen, vi får igjen oppleve bjørnene på nært hold. Vi får høre bjørnens pust. Hvis du nå spør meg hvorfor og når jeg begynte å bli fasinert av disse store rovdyrene, så får jeg lyst til å spørre deg; når slutta du? Hvert eneste barn i landet vårt er vel fylt av følelser for bjørn og de store rovdyrene. 

Når vi går fra skjulet i skogen for siste gang, er det med et smil om munnen - og egentlig med ganske få ord mellom oss. Rovdyret har satt seg i sjela, den samme sjela som vi bar på som barn. Det er på tide med en lang vandring i de finske skogene.

Vi går ut i et stort naturreservat og får oppleve naturen slik den har vært her i generasjoner. Det er deilig å få lufta seg etter netter i skjulet, og det er godt å få lufta tankene.

Vi møter to fuglejegere her inne, men ellers er vi nok alene sammen med trær, fugler og bjørner. Alene med tanker om det som var - For den som fritt jaget i disse skogene, har forlengst slått seg ned i boligfelt. De fyller fryseren med vilt som snart skal kastes i overfloden. Ingen slår leir for en natt her nå, men vi har altså slått oss ned på jorda og glemt paradiset.

Siste natt i bjørneland tilbringes i et lite skjul ved ulvemyra. Vi får besøk av gamle kjente og nye store bjørner. Vi hører også ulvene ule mot månen denne natta, dessverre får vi ingen glimt av de skye dyrene. En stor opplevelse er det uansett.

Det er godt å slippe å spørre hva disse rovdyrene er bra for, men bare føle på storheten ved å se dem. Befrielse å bare være, i en natur som ikke er dominert av mennesker - men av bjørner.

Vi har en gåtefull forkjærlighet for det som er vilt, det som er naturens største mystikk. Bjørnene er en del av dette, de er eventyrenes skapninger.

Mennesket har nok i seg et naturlig behov, en ubeskrivelig lengsel etter natur. De fleste av oss har nok bare glemt det, trangen stikker så dypt at vi faktisk ikke forstår det. Når vi får møte disse store rovdyrene i naturen, da er det som om vi settes fri fra at alt skal ha sin hensikt. Vi bare er. 

Rypeforvaltning

Årets rypejakt er over, og i år ble det ingen jakt på meg. Raportene sa at bunnåret fra i fjor hadde forplantet seg over store deler av Trøndelag - og ellers rundt i landet. Dermed gjorde jeg som jeg også har gjort noen ganger tidligere år, jeg konsentrerte meg om å ta naturbilder.  

Mine jaktkamerater gikk i fire dager og så nesten ikke fugl i terrenget. Det var faktisk dårligere enn i fjor, og det i noe av det beste rypelandet som finnes i Norge. Siden vi startet jakta rundt årtusenskiftet har det bare gått en vei med rypebestanden. rett ned i et historsik lavmål! Det trengs nok en ny måte å forvalte disse fuglene på. 

Tenk at vi i dag ikke har noe mål for hvor stor bestanden av rype skal være. Det jaktes om det er fem millioner ryper i Norge, det jaktes om det er 500.000 og det jaktes sikkert den dagen det bare er igjen 50.000 også - Om vi da ikke tenker nytt.

Jeg har laget et par saker om dette temaeti NRK Trøndelag de siste dagene. Ta deg gjerne tid til å lese de to nettsakene, og gi gjerne en kommentar til tankene som forskerne kommer med:

Rypekrise i Trøndelag 

Stor svakhet i rypeforvaltninga

Ellers legger jeg med noen bilder som viser litt vakker fjellstemning, og at det selvfølgelig er fult mulig å ta en tur i fjellet på høsten selv om man ikke kan eller vil skyte ryper. 

Naturfoto er minst like gøy!