Det er svært betenkelig at det som skulle være friområdene for naturen har blitt lekegrind for jegere og beitemark for store flokker med dyr som skal bli kjøtt for oss.
I et samfunn der vi eser ut og har problemer med å begrense oss på alle måter, så er altså jakt og produksjon av kjøtt viktigere enn at naturen får være i fred. Det er galskap!
I stedet for å skrike ut om farene så kan det av og til være lurt å se litt på historien, prøve å lære av det vi har gjort feil. I 1932 døde den siste storpræriejerpen (Tympanuchus cupido cupido) ut i USA, det er en klassisk historie om hvordan det går galt.
Det aller meste av den amerikanske prærien ble dyrket opp på slutten av 1800-tallet. Præriejerpa var opprinnelig et svært vanlig art langs østkysten av USA, men bestanden ble presset hardt ned – og små populasjoner går ofte mot en usikker fremtid.
I den første fasen førte oppdyrking til at leveområdene skrumpet inn, slik at bestanden sank. Samtidig ble fuglene selvfølgelig jaktet på. Storpræriejerpe var trolig den opprinnelige thanks giving middagen for mange norske nybyggere. Utbygginga av leveområder, jakt, tamkatter, hunder og alt som fører med utbygging var nok til å true artens overlevelse. I 1908 var det under 100 fugler igjen.
Den gang befant hele bestanden seg på en øy hvor de fikk være i fred, under strengt oppsyn. Dette gikk bra en liten stund til en serie tilfeldigheter førte til at bestanden kollapset. Det var både dårlige vintre og en skogbrann som tok knekken på fuglene. I 1917 var det nesten bare hanner igjen og innavl kombinert med sykdom gjorde at man i 1927 satt igjen med 13 individer.
I 1932 ble det aller siste individet sett av en ornitolog, som nesten kjørte over fuglen i forfjamselse.
Historien viser at når en art gradvis blir fratatt sine leveområder, og samtidig blir beskattet gjennom jakt, så kan det fort gå galt. Det er i grunnen noe å tenke på for oss alle.
Historien viser at når en art gradvis blir fratatt sine leveområder, og samtidig blir beskattet gjennom jakt, så kan det fort gå galt. Det er i grunnen noe å tenke på for oss alle.
Bra skrevet :)
SvarSlettEtt forsøk til :-) Hei Kjartan - hvilke store flokker beitedyr i nasjonalparkene sikter du til?
SvarSlettAina Bye
Jeg bare konstaterer det faktum at alt i dag handler om effektivitet og penger. Natur får ikke bare være natur - noe sted i landet. Ser vi det i et historisk perspektiv er mye av det vi i dag driver med skremmende og nokså ødeleggende - Jeg får lyst til å bruke ordet perverst. Der villreinen går i sine svært reduserte flokker, der skal sauen på beite og rovdyra ut. Jakt er det en selvfølge at vi skal bedrive, selv om vi har redusert artenes leveområder, selv om vi nå produserer mat for mer enn 100 millioner mennesker her i landet, og har så mye både av klær og teknikk at det er kvalmende - Og er det en hytte eller en skuter så må den få plass i denne naturen, det er vi som er kongene. Det er akkurat våre liv som er så viktige, akkurat NÅ! Vi har alle våre unnskyldninger for at det blir slik. Ikke et sted i vårt lange land får fred for vår stadig større uro - og skrik etter det som er vårt, mitt, ditt og menneskets rett til å ta seg til rette. Vi snakker om at vi turer frem på alle de mulige måter som måtte dukke opp i våre stadig mer teknologiske og motoriserte, forenklede og effektiviserte sinn. Jeg anklager ingen, ingen grupper, enkeltmennesker, bønder eller samer. Jeg ser bare at vår bevissthet dessverre ikke strekker så mye lengre enn eget liv og egen lommebok. Jeg har det også i meg, jeg er også menneske - Det gjør det dessverre lett å se.
Slett