Børgefjellboka

Så skal den altså være tilgjengelig på alle landets nettbutikker, hos alle bokhandlere som har et godt utvalg og alle med muligheter for å bestille bøker for deg. Børgefjellboka er på plass, over alt, og den får god mottakelse.

For oss er det ei gåte hvordan Norges nest eldste nasjonalpark har unngått å få sin egen praktbok for lenge siden. Som du ser, kan det umulig skyldes mangel på kvaliteter. Ser vi bort fra de mest brukte innfartsområdene, er dette en stiløs verden. Her finnes ikke merkede løyper, og hytter skal du lete lenge etter. 

Bua ved Gaukarn

De få som eksisterer, stammer fra tida før fredninga, og kan telles på en hånd. Derfor krever Børgefjell også et visst minimum av ferdigheter og utstyr av sine gjester. Her ligger det til rette for et enkelt friluftsliv der den besøkende selv må ta ansvaret for egen sikkerhet og velvære. Til gjengjeld blir du invitert inn i en tilnærmet urørt natur med storslåtte naturopplevelser som belønning for innsatsen. 

Fra Golvertind, Foto: Steinar Johansen

Vi skriver tilnærmet urørt, selv om parken også dessverre blir berørt av de store endinger i klima og utslipp av giftstoffer som vårt forbruksamfunn har gitt omgivelsene. 

Urørt kan også virke ulogisk, da dette egentlig er et gammelt kulturområde og en travel arbeidsplass: Børgefjell er sørsamisk kjerneområde og sommerbeite for store reinflokker. Saken er bare den at flere hundre års virksomhet har satt minimale spor, og i dag har vi alle et ansvar for at slik skal det fortsatt være. 

Merking av reinkalv, Foto: Steinar Johansen

Dermed er vi også inne på vår misjon som fotografer og forfattere. Vi ønsker at flest mulig skal se denne storheten. At flest mulig skal sette pris på den rikdommen som finnes i urørt natur. For du misshandler ikke en du er glad i. Du mobber ikke en gammel venn. 

Det er egentlig et tankekors at vi i det hele tatt må værne naturen ved lov. Vi vet jo at om mennesket kutter navlestrengen til den, så får det konsekvenser. 

Se på krefttallene fra Bejing, økningen i forkomster av astma og allergier i norske byer, tallene for kriminell og asosial adferd i de europeiske storbyene og tilstrømningen til private psykologer i New York og LA. Det logiske hadde vært ei folkereisning mot dagens kapitalstyrte forbrukersamfunn. I stedet slåss vi for å berge de siste villmarkene, og livsgrunnlaget for dem som lever der. 

På tross av dette er denne boka ment å være ei vandring i lyse kapittel. Ei reise i en drømmeverden som fremdeles er virkelig og oppnåelig. Inn i en natur som har gitt oss så mye at vi alltid vil komme tilbake så lenge beina bærer og ryggen tåler en sekk.

(Et utdrag fra bokas etterord)