Børgefjell - Mot slutten

Det går nå fort mot lansering av den nye boka om Børgefjell. Dermed går det også mot slutten for mange års arbeid med dette prosjektet. Det har vært ei fin tid, og en rekke innholdsrike turer er over.

Her på bloggen har du kunne fulgt mye av det vi har gjort, og nå er det på tide å ta dere med på det siste stykket av årets ferietur i fjellet. 

Teltet ved Gaukarn ble pakket ned, og i løpet av formiddagen har vi tatt oss opp på Tunnurfjellet. Ved røysa som markerer fylkesgrensa mellom Nordland og Trøndelag får vi igjen mobildekning. En liten sjekk på yr.no forteller oss at det blir et skikkelig drittvær de kommende dagene.

Vi har tid til å stå han av, vi kan godt vente på at det lysner opp igjen. Nå har vi vært her i åtte døgn og vi blir gjerne litt lenger. Stresset og maset er lagt unna, den gode fjellpulsen har sneket seg inn i kroppene våre. Det er like greit å slå opp teltet nå mens sola skinner.

Det tar ikke veldig lang tid før været skifter. I Børgefjell skjer det alltid overraskende fort når lavtrykk velter inn fra vest. Nå kommer det til å bli godt om tid til å filosofere, lese og sove. 

Noen ville sikkert blitt irritert over at været skal slå seg så vrangt i ferien, men egentlig er vi jo bare heldige som kan få ligge her å slappe av nå.

Det trommer på taket gjennom hele ettermiddagen og natta. Det  tar liksom aldri pause, det er et ork å gå ut for å pusse tenner eller gjøre andre relaterte og nødvendige ting i det store dusjrommet - Og det fortsetter like intensivt utover neste dag.

Børgefjell 2015 - Regn from Kjartan Trana on Vimeo.

Det er nå det er på plass å tenke over turen vi har vært på - og den verden vi snart skal tilbake til. Alette forteller meg at det er anslått at vi mennesker og våre husdyr utgjorde omtrent en prosent  av jordens biomasse for omlag 10.000 år siden. I dag er dette helt snudd på hodet! 

Vi og vår matproduksjon utgjør 98 prosent av biomassen på landjorda. Bare to små prosent er i dag ville dyr. Vi har tatt over og gjort det meste av naturen om til beitemarker. Villdyra taper og er på vikende front i alle land. Det er konflikter, drap, flukt og frykt over alt. 

Viste du at tapet av regnskog først og fremst skyldes kvegdrift eller produksjon av mat til vår mat? At 1100 miljøaktivister er drept de siste årene i Sør-Amerika, fordi kreftene som driver galskapen er så sterke. Det hjelper lite å snakke om klima, vindkraft og utbygging av trikk når problemene er så omfattende.

Det må en enorm bevisstgjøring til for at vi skal endre oss og forstå at vi alle har et ansvar for det som skjer. I frykt for at "noe" truer vår eksistens går vi løs på det siste som er igjen av grunnlaget for den. 

På slutten av turen tar vi oss helt ned til Namsvatnet, men bestemmer oss for å ta ei siste natt her på grensa til nasjonalparken. Det er vanskelig å avslutte ferielivet og gå tilbake til det samfunnet som venter. 

Det er vanskelig å forholde seg til at jorda er overbefolket, mens vi feirer med kake når folketallet vokser. Det er tøft å høre at vi har vernet alt for mye, mens villmarka, naturen, fuglelivet og håpet spises opp rundt oss.

Er vi klar over at vi akkurat nå - i vår tid - flere steder er i ferd med å frarøve oss selv og barnebarna våre gleden over å oppleve urørt natur? Det bør være et spørsmål som er oppe til debatt i ethvert lokalsamfunn, i enhver bygd rundt omkring i hele landet. 

Vi mennesker legger beslag på enorme områder og villmarksområdene har i Norge blitt redusert fra å være ca 60% av landet i 1900 til å være 9% i 2013. Da ble definisjonen "villmarksområder" tatt vekk - det ble kanskje for problematisk å måtte spare de siste områdene?

Vi trenger flere tøffe politikere som ser langt frem i horisonten, som ikke blir skremt av kraftkriser, fraflytting, omorganisering, nyheter og argumenter - alt dette som kommer og går som regnbyger over Børgefjell.

En gang i tiden tok noen den vanskelige avgjørelsen om å frede Børgefjell. Er det noen i dag som synes det var feil? Det finnes helt sikkert de som kunne ha tenkt seg å sprengt, bygd og rasert dette også.

I dag har det jo gått så langt at vi til og med er i ferd med å miste vår siste fredelige dag. Det må jo jobbes og produseres om vi skal klare dette livet!

Tingenes orden burde egentlig vært motsatt - den syvende dagen skulle vært vår arbeidsdag, og de andre seks skulle blitt viet til naturen og friluftslivets gleder. Disse dagene ute gir mer enn noe annet det hele menneskeheten egentlig er på jakt etter: LYKKE!

Børgefjell 2015 - Dag9 from Kjartan Trana on Vimeo.