Kveld med blåveis

Våren er her, og det er tid for å være ute - Så mye ute at jeg nesten ikke får tid til å dele bilder og opplevelser, men her er noen glimt fra en kveld med blåveisene på Bergsåsen i Snåsa.

Det er et flott skue når blåveisteppet brer seg utover i skogbunnen, og som naturfotograf er det morsomt å prøve objektiver, vinkler og lysforhold. Det blir en slags meditasjon å gå slik, bare være opptatt av lyset og blomstene.

For første gang på lang tid skrudde jeg også på et Rodenstock-objektiv. Det gir en effekt som egentlig passer ganske bra til vårkvelden.

Det er jo likt en myk drøm når vårvarmen, kveldslyset, skogen, lyngen, fuglesangen og blåveisene blander seg sammen til en opplevelse. Det er i grunnen umulig å formidle dette, det har så mange dimensjoner at man like godt kan sette på et røntgenobjektiv på D4en.

Jeg trives så utrolig godt på slike kvelder. Jeg har begynt å innse at jeg kan lytte til skogens ro, lytte til dens stillhet og lære av den. Den har en dimensjon som ligger langt utenfor de livene vi lever. En kvalitet som vi aldri kan snakke oss til, kjøpe oss, analysere oss fram til til eller krige oss til.

Å vandre langs en skogssti en aprilkveld når blåveisen har slått ut hver sin del, for å vise frem sin fullkommenhet - Når måltrosten synger "om det gode", "om det gode", "om det gode". Da er det bare å sette seg ned å kjenne på det viktigste her i livet; alt det gode som våren og livet viser oss.