Tiurleik

I dag fikk jeg melding fra Ole Martin Dahle om at de første paringene hadde funnet sted på tiurleiken. Denne leiken har vi fulgt over flere år, og vi kan slå fast at den er ganske stabil på dato. Bildet under er tatt i 2006 da den første paringa også fant sted på nøyaktig samme dato.


I 2005 lå jeg mange netter på denne leiken, og røyene begynte å legge seg til allerede den 28. april, men også det året skjedde de første paringene helt på slutten av april. Det er ei ubeskrivelig opplevelse å ligge helt innpå disse fuglene når dette eventyret utspiller seg. Det er en merkelig stemning når røyene breier ut vingene og sier fra at de er klar, mens staskaren bare tripper omkring uten å bry seg. Også plutselig bestemmer han seg for å bestige en av røyene. Det de har ventet på er over på noen sekunder, hun rister seg og reiser ut i skogen. Nå er det bare å gjøre klar et reir til eggene. Det er helt utrolig å få oppleve noe sånn på to meters hold.


Dette er dessuten en leik som sjelden blir avsluttet før lang utpå dagen når den er på det mest intense. I dag hadde sjefen sjøl drevet på helt frem til klokka 11.30 Bildet under er fra 2005, og det ble tatt den 29. april. Da spilte tiuren til klokka 13.00 en av dagene.


Har også lagt med et filmklipp som jeg laget fra denne leiken. Det er tatt med et lite videokamera, med en helt standard zoom.

Tiurleik from Kjartan Trana on Vimeo.

Jeg håper det blir tid til å besøke en leik i år også. Det kribler alltid ekstra mye i blodet til en naturfotograf i disse dager.

Endelig!

Det gikk mot den siste natta i Finland, men nå begynte jeg å skjønne at jeg faktisk ikke kom meg hjem på en enkel måte. Nyheten om vulkanutbruddet på Island hadde omsider nådd ut til oss, og jeg hadde begynt å planlegge retur med buss og tog. Vi dro i skjulet og fikk bare vente på hva natta hadde å by på av både rovdyr og nyheter om askeskyer.

Etter mye dødtid i skjulet så var forhåpningene våre små, men klokka 20.10 dukket det faktisk opp en bjørn i skogkanten.

Det var i siste øyeblikk, på blender 5.6 og med 2000 iso så hadde jeg 1/6 sekund som lukkertid. Bjørnen lusket frem og tilbake i skogkanten, vi tok noen bilder, men alle ventet på at den skulle komme ut på mya. Det skjedde ikke, den hoppet over ei grøft og luntet tilbake mot øst. Likevel var det herlig å få se et av de store rovdyrene i kveldslyset.

Når mørket hadde senket seg oppdaget vi en ny bjørn på vei ut på myra, den var da bare 20 meter unna det nye elgkadavret som var dratt ut. Jeg tok ett bilde, og bjørnen reagerte spontant på klikket. Den snudde brått og føyk tilbake i skogen. De er altså svært sky de rovdyrene vi går omkring å frykter her i landet.

Det ble ikke mer denne natta, og det ble ikke mer selv om vi fikk en ekstra sjanse mens vi ventet på muligheten til å ta buss og tog. I det hele var utbyttet fra turen nokså magert, men slik er det når man jobber med å ta bilder av ville dyr.

Søndag morgen reiste vi hjem. Turen gikk slik: 2 timer drosje til Kajaani, 27 timer i buss til Sundsval via Haparanda også 9 timers togtur til Værnes, der fant jeg bilen min sent mandag kveld. På reisen hjem fikk vi høre at både jerv, ulv og bjørn hadde besøkt myra vår når vi hadde dratt. Se bilder på: http://viiksimo.blogspot.com/.

Vi får bare si; bedre lykke neste gang.

Kjedelige greier

Klart for nok en kveld og natt i det store skjulet, med bjørnebesøk og ulvehyl ferskt i minnet hadde vi igjen litt håp da vi satte oss inn. Etter noen timer var kveldslyset helt utrolig, Det eneste som manglet var dyr og fugler. Ja, selv ravn og kråke var forsvunnet fra myra. Noe måtte ha skjedd for nå var det virkelig tamt der ute.

Vi har to teorier. På dagen hadde guiden flyttet på åtet og lagt ut en ny elg. Ofte tar det tid før åtselfuglene går ned på disse, de merker at noe er forandret. En annen teori er at ulvene vi hørte hadde revet en elg eller en rein på den andre siden av åsen. Vi så at flere ravn fløy i den retningen så vi holdt en knapp på dette. Det var bare å vente å se. Etter fire ganger 15 timer her de siste dagene kan det bli litt kjedelig å stirre ut på de samme furutrærne i time etter time, men dagene er ikke brødre. De er alle så forskjellig og snart må vel lykken snu. Hva om det skjer nå når lyset er slik. Da blir det fort fullklaff.

Mens vi venter kan jeg fortelle om festeordningen for stativhoder i skjulet. Dette var en ny løsning for meg, og den var ganske fiks. Jeg likte den godt. Hodet ble festet på en tung metallplate som hadde en gjengeskrue skrudd ned på midten. Under platen av stål var det limt fast filt, slik at hele opplegget både var stødig og lydløst.

På bildet under ser du at denne stålplaten hadde et stort bord den kunne stå på. Dermed kunne hele kameraet skyves frem og tilbake, og settes dit det passet for den som fotograferer. Et snedig opplegg som vi sikkert kan ta i bruk her i landet også. Ingen av oss hadde problemer med ustødighet, selv på Sigma 300-800mm sto hele greia fint på bordet.

Men både natt og morgen gikk igjen, uten at vi hadde et eneste dyre- eller fuglebilde på brikken. Nå begynte det å se ganske mørkt ut, det gikk mot en skikkelig bomtur. Nå hadde jeg bare en natt igjen. Trøsten fikk være at selskapet, servicen og maten var helt suveren. Likevel skal du snart få høre at mye skjedde det siste døgnet.

Følg bloggen i morgen, da blir det endelig bjørnebilder i dagslys her!

Fucking idiot

Tunge sukk og gjesp, noen stygge ord høres i mørket, også går glidelåsene igjen på fem soveposer. Hele den tredje kvelden i Finnland har gått uten at vi har sett håret på et eneste rovdyr på denne turen. Vi har nå fått en ny mann i skjulet, Pascal fra Belgia har kommet til, under sitter han i en tenkende positur sammen med Kurt.

Klokka 22.45, bare noen minutter etter ar vi gikk til køys, må Tom opp. Det er bare slik med velvoksne karer, kaffen må ut. Likevel er det en uventet lyd som brer seg i skjulet. En sur Canon begynner å smatre, det er bjørn i mørket utenfor. Vi kommer oss alle opp og får sett dyret på få meters hold. Det er kanskje mulig å få noen litt alternative bjørnebilder i mørket.

Vi knipser i vei og kikker på bjørnen, helt til belgieren plutselig drar frem noe som han lyser med gjennom vinduene. En dårlig Canon og et sterkt ønske om å ta nattbilder slår feil. Bjørnen tar av som en rakett bortover myra. Terje Syltes stemme gjaller gjennom mørket: ”You fucking idiot!” Og slik endte vårt første bjørnemøte denne våren.

Den påfølgende morgenen går, uten at vi ser noe mer enn to kongeørn, en havørn og de alltid tilstedeværende kråkefuglene. Likevel er det klart at ulven er i nærheten. Klokka 06.00 høres hylene fra flokken. De strømmer ut fra skogen bak åsen som ligger i myrkanten. Spennende er det selvfølgelig, men dyrene viser seg ikke. Klokka 09.00 blir vi igjen hentet ut av skjulet.

Tilbake på basen går timene fort. God mat, småfuglfoto og redigering av bilder. Snart skal vi ut igjen. Vår venn fra Belgia legger igjen lommelykta, og vi håper selvfølgelig på et glimt av den ulveflokken. Følg med videre her i morgen.