Nytt opplag!

Mindre enn 10 dager etter at boka om Lierne og Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalparker ble lansert er det klart at det må bestilles et nytt opplag. Vi har solgt 3200 av 4000 bøker!

For å være sikker på at det er bøker igjen til julesalget vil bestillingen på 2000, eller kanskje så mye som 3000 nye bøker bli sendt i løpet av få dager. Dermed kan vi vel trygt si at dette har blitt en suksess og at vi har truffet midt i blinken. Det er godt å tenke på etter alt det arbeidet som er lagt ned i forbindelse med denne utgivelsen.

Bildet over viser fotokollega Steinar Johansen på Søndre Gauptjørnaksla i 2003. Det ble tatt av meg med lysbildefilm (vi skulle jo aldri bli digital) året før parkene ble åpnet. Bak han ser vi hjertet av den gamle Gressåmoen nasjonalpark som nå er innlemmet i den mye større Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.

Svært få av de mange lysbildene ble brukt i produksjonen. Scannede bilder har en helt annen tidskoloritt enn de digitale bildene. De ser allerede gamle og svært annerledes ut på trykk.

Nøtteskriker

Noen bilder av nøtteskrike på bloggen i dag. Ikke fordi jeg trenger å fortelle så mye om disse kjente og kjære fuglene, men fordi jeg fikk lyst til å vise frem noen bilder av gransjura, som den kalles flere steder i landet.

Nøtteskrika er jo svært aktiv på denne tida av året og vi ser den ofte på flukt over vei, åker og eng i disse dager. Det er nå det skal hamstres til vinteren virkelig setter inn.

Dermed er det også enkelt å lokke fuglen akkurat dit jeg ønsker å ha den. Her er det noen nøtter jeg lurte inn i et kvistehull som har lokket fuglene opp i det gamle treet. Det er fint å gjemme unna nøtter litt, for disse fuglen gir seg ikke så lett, de liker en utfordring.

Legg gjerne igjen en kommentar om du er inne å kikker på bildene. Det er hyggelig!

Små ting i livet

Vi mennesker er skrudd sammen på en merkelig måte. Mange av oss jager etter noe som vi ikke kan beskrive, vi har en indre uro som søker etter små glimt av lykke. Vi tar et godt bilde og tror vi får en smak av det, vi kjøper et nytt klesplagg og tror vi føler det. Noen flytter til et nytt sted, noen bytter ut ektefellen eller bilen, starter et nytt prosjekt. Men det er egentlig ingen ting som nytter. Snart jakter vi på et nytt bilde eller er på vei ut i butikken på leting etter den perfekte kjolen. Hva søker vi etter?

Den som finner gull i bekken blir heller ikke lykkelig. Arne Paasche-Aasen skrev om det i sangen "De nære ting", mens åndelige veiledere tjener seg rik på å fortelle oss det. Først når hver enkelt av oss blir klar over at vi har det slik, og kan stille spørsmålet, hva leter jeg etter? Ja, da begynner vi å nærme oss noe som ikke er så farlig for omgivelsene og skadelig for naturen.

For egen del tror jeg svaret ligger der ute i det store systemet. Jeg prøver å tenke på det hver dag, oppleve og leve her jeg er. Lyset som faller gjennom skodda på en gylden høstmorgen gir meg en følelse av det storslåtte, månen på himmelen gir meg undring og små meiseføtter på fingrene gir glede.

Det er ikke så enkelt å huske det i hverdagen, men det er de små ting som teller.

Sove med ørner

Ryktet har gått om noen flotte dager ved skjulene som Ole Martin Dahle har i Flatanger. Den svenske naturfotgrafen Brutus Ôstling har hatt workshop der ute i forrige uke, og deltakerne har reist hjem med smil om munnen. Det har vært bra fart både ved kongeørnskjulet og hos hønsehauken.

Derfor bestemte jeg meg for å prøve lykken i dag. Pakket sovepose, mat og foto-utstyr sent i går kveld og reiste ut for å overnatte i skjulet. Etter ei natt uten så alt for mye søvn våknet jeg med baksing i vinger lenge før det var fotolys.

Dette var altså synet som møtte meg da lyset kom. Ei ung kongeørn satt på rypa som jeg hadde rigget opp på ti meters hold utenfor skjulet. I tillegg var det ørn i lufta, både ei voksen havørn og flere kongeørner. For å gjøre ei lang historie litt kort her på bloggen, det ble en fin dag.


Denne ungørna dukket opp en time senere, den var betydelig mindre enn den som allerede satt på åtet. Den plasserte seg i et tre og pusset fjærdrakt og så seg omkring i to-tre timer. Klokka 11.30 var endelig den første ørna ferdig med å spise, men nå plasserte den seg på en halv rev som lå igjen utenfor bua. Der ble den sittende å stirre ut i lufta på typisk rovfuglvis, mens jeg faktisk sovnet i stolen med de to ørnene som selskap.

Det var behagelig å sove med ørner.

Da jeg våknet var den største fuglen igang med å forsyne seg av reveskrotten. Og etter mer enn sju timer med kongeørn fant jeg ut at det var på tide å forlate denne fantastiske plassen.

Ps! Herr Dahle har noen ledige dager i november. Men du, ikke bestill alle da, jeg vil også tilbake!