I naturreservatet

I dag tok jeg med meg min 2 år og 7 måneder gamle gutt til Dølaelva naturreservat på Klinga. Dette barskogsreservatet ligger lett tilgjenngelig like ved RV 17 utenfor Namsos. Synd ikke flere er her og tar en titt.

Å ta med seg en liten gutt ut gir en fin og spesiell ramme for skogturen. Bare det å prøve å forklare hvorfor løva er på dette skiltet for naturreservatet, drar naturvern ned på et helt enkelt og viktig plan. - Dette betyr at skogen er vår, den tilhører dyrene og oss alle, Hans-Tore. - Det er ingen som kommer hit for hugge og tjene penger på den.

Mens gutten sitter der å ser seg rundt, tenker jeg på at denne skogen faktisk skal få stå her og råtne. Her skal nytt liv vokse opp fra det gamle, her skal naturen få være seg selv i hele denne guttens levetid. Jeg har tro på vern, jeg tror det er eneste vei å gå for å redde noe natur fra det pengekjøret den blir utsatt for. Samtidig skal vi selvfølgelig ikke verne store deler av skogen vår, den kan og den skal brukes. Men noe må vi ta vare på, se bare på hva som kommer frem når naturen får stå slik. - Oi, oi. Masse sopp!

Det er mange som hevder at gammelskogen blir vanskelig å gå i når den får stå slik å råtne på rot. Det stemmer overhodet ikke, i forhold til planteskogen blir den åpen, mosegrodd, spennende og fin for en liten gutt.

- Ha det skogen - Ser deg snart, sier Hans-Tore når vi går hjem. - Ha det løva på skiltet!

Sammarbeid

Jeg har nå sammarbeidet med fotograf Steinar Johansen her i Namsos på to større bokprosjekter. Vi har hatt utstillinger og flere salgsprosjekter sammen. Nå har vi bestemt oss for å utvide dette sammarbeidet for å prøve å få ekstra dreis på bildesalget. Sammen mener vi at vi står sterkere opp mot potensielle kjøpere av bilder. Vi har i hvert fall litt av et bildeutvalg og bilder som passer som hånd i hanske i et større arkiv. Kobler vi Steinars landskap, folk og bilder fra arbeidslivet sammen med mine bilder fra naturen blir det ganske innholdsrikt.

Vi har laget en web-side med et lite utvalg fra arkivene våre. Du finner den her på adressen: www.focusnorway.no, dersom du har lyst til å ta en titt. Det vil bli fylt på og endret litt på galleriet etter som dagene går. Vi har også laget en liten brosjyre og samlet noen tanker om hvordan vi kan øke salget av bilder.

www.focusnorway.no

Meiser i skogen

Fikk noen fine timer i skogen på slutten av dagen i dag. Brukte denne tiden til å besøke foringsplassen for å fotografere meiser. Det er alltid morsomt med disse kvikke fuglene som skvetter hit og dit. Med å flytte litt på solsikkefrøene, og bre over den vanlige foringsautomaten, kan jeg få fuglene til å komme akkurat dit jeg ønsker.

Selv om dette er bilder som mange har tatt før meg så er det nettopp disse fuglene som skapte min sterke naturinteresse. For meg blir det aldri kjedelig å sitte å se på livet i skogen, det gjør meg rett og slett glad. Dessuten er det jo mulig å prøve å tilføre noen litt vanskeligere ellementer i bildene. Dra inn både bevegelse og godt lys så blir det i hvert fall severdige bilder i mine øyne.

Meisene er noen fantastiske små skapninger som klarer seg der ute i vinterskogen. Har du ikke lest om professor Svein Haftorns studier av meisene så bør du virkelig gjøre det. Han forklarte gjennom en rekke vitenskapelige artikler hvordan de forskjellige meisene kan overleve og sameksistere gjennom den harde norske vinteren. Vår fremste ornitolog var den første vitenskapsmann som beskrev dette, og det er fasinerende lesning. Men først og fremst er det en opplevelse å dele noen timer sammen med disse små vidundrene ute i skogen.

Naiv

Nå har de første omtalene av den nye boka begynt å tikke inn. Namdalsavisa hadde en og en halv side med fin omtale av selve bokslippet. Trønderavisa gravde opp et poeng ut av det som ble sagt, og de laget denne gode vinklinga og overskrifta:

Fuglearter truet av klimaendringer

Har du lyst kan du lese Trønderavisa omtale her: http://www.t-a.no/kultur/article96749.ece

Det er topp med slike saker som lager blest rundt boka, men samtidig blir det ofte overforenklet når journalister tar i stoffet. Jeg vet det, jeg er journalist selv, og jeg håper også at andre er klar over at det er slik.

På et av innleggene under artikkelen ser jeg derimot at det ikke er slik. Jeg blir kalt naiv, når jeg mener at årsaken til nedgangen i fjellrypebestanden er klimaendringer. Vel, det tåler jeg godt. Jeg vet jo hvordan det er å stikke frem hodet. Det fine med det er at man ser at journalistisk vinkling og spissing av saker ofte fører til misforståelser og ergrelse blant folk. Også har jeg prøvd å forklare meg enda litt mer tydelig:

Det blir alltid litt forenklet journalistikk når man prøver å skrive om naturen i en kort avisartikkel. Det er en selvfølge at alt henger sammen med alt der ute i fjellet. Det handler om jakt, det handler om forstyrrelse, det handler om rovdyr, det handler om miljøgifter og det handler om klimaendringer - når det handler om fjellrypebestanden.

Det mange ikke er klar over er at lemenet er en veldig viktig nøkkel i det som skjer der ute i den svært sårbare fjellnaturen. De fleste forskere jeg har snakket med de siste årene er enig i det. Og ny forskning viser at nøkkelarten, lemen, er veldig utsatt på grunn av et mer ustabilt vinterklima.

En eneste mild dag med pøsregn i 1000 meters høyde, vinterstid, er nok til å ta knekken på mye av en kommende bestand. Legg merke til om vi har noen slike dager den kommende vinteren. Vi hadde to døgn med klaskende regn over 1000 meter i januar i fjor!

I de senere årene, siden 1987, har vi registrert en mer ustabil værtype i Trøndelag, spør gamle fjellfolk. Men verre er det enda lengre sør, og opp langs kysten i Nord-Norge. Det har skjedd noe. De store svingningene i smågnagerbestanden uteblir, det samme gjelder de store rypeårene. Det er motoren i det hele som er i ferd med å få en knekk på grunn av endringer i klimaet.

(På lang sikt er det kanskje ikke farlig, det har skjedd i naturen mange ganger før. På kort sikt får det konsekvenser for oss som er glad i denne naturen. Og det ser dessverre ut til at de raske endringene vil utrydde mange arter.)

Når du så ser at smårovdyrene, inkludert ravn, kråke og rev, i mangel på lemen må over blant annet på fjellrypa, så er det klart at det virker inn. I neste runde går så rovdyrbestandene ned, for det er selvfølgelig tilgang på byttedyra som driver disse opp og ned. Vi får mindre svigninger, dårligere kronår. Til slutt har vi bare mindre av alt liv i fjellet.

Når motoren på denne måten har sluknet, har vi et problem. Ja, smårovdyr må ha mat og jegerne vil ha bytte. Et økende antall jegere oppsøker fjellet, og stadig flere har de siste årene gått etter fjellrypa. Alt henger sammen med alt, og det er ennå helt sikkert mye vi ikke ser og forstår i naturen rundt oss.

Vi blir små når vi står ovenfor denne mektige naturen. Et system som har et eget liv, et spindelvev som vi ikke har vevd. Men der vi bare er en bit av en trå, og der det får så utrolige konsekvenser når vi rører ved de andre tråene.

(Det siste var noen gamle indianerord:-)

Enig? Ha en fin kveld uansett!