torsdag 5. november 2009

Meiser i skogen

Fikk noen fine timer i skogen på slutten av dagen i dag. Brukte denne tiden til å besøke foringsplassen for å fotografere meiser. Det er alltid morsomt med disse kvikke fuglene som skvetter hit og dit. Med å flytte litt på solsikkefrøene, og bre over den vanlige foringsautomaten, kan jeg få fuglene til å komme akkurat dit jeg ønsker.


Selv om dette er bilder som mange har tatt før meg så er det nettopp disse fuglene som skapte min sterke naturinteresse. For meg blir det aldri kjedelig å sitte å se på livet i skogen, det gjør meg rett og slett glad. Dessuten er det jo mulig å prøve å tilføre noen litt vanskeligere ellementer i bildene. Dra inn både bevegelse og godt lys så blir det i hvert fall severdige bilder i mine øyne.



Meisene er noen fantastiske små skapninger som klarer seg der ute i vinterskogen. Har du ikke lest om professor Svein Haftorns studier av meisene så bør du virkelig gjøre det. Han forklarte gjennom en rekke vitenskapelige artikler hvordan de forskjellige meisene kan overleve og sameksistere gjennom den harde norske vinteren. Vår fremste ornitolog var den første vitenskapsmann som beskrev dette, og det er fasinerende lesning. Men først og fremst er det en opplevelse å dele noen timer sammen med disse små vidundrene ute i skogen.

onsdag 4. november 2009

Naiv

Nå har de første omtalene av den nye boka begynt å tikke inn. Namdalsavisa hadde en og en halv side med fin omtale av selve bokslippet. Trønderavisa gravde opp et poeng ut av det som ble sagt, og de laget denne gode vinklinga og overskrifta:
Fuglearter truet av klimaendringer

Har du lyst kan du lese Trønderavisa omtale her: http://www.t-a.no/kultur/article96749.ece

Det er topp med slike saker som lager blest rundt boka, men samtidig blir det ofte overforenklet når journalister tar i stoffet. Jeg vet det, jeg er journalist selv, og jeg håper også at andre er klar over at det er slik.

På et av innleggene under artikkelen ser jeg derimot at det ikke er slik. Jeg blir kalt naiv, når jeg mener at årsaken til nedgangen i fjellrypebestanden er klimaendringer. Vel, det tåler jeg godt. Jeg vet jo hvordan det er å stikke frem hodet. Det fine med det er at man ser at journalistisk vinkling og spissing av saker ofte fører til misforståelser og ergrelse blant folk. Også har jeg prøvd å forklare meg enda litt mer tydelig:

Det blir alltid litt forenklet journalistikk når man prøver å skrive om naturen i en kort avisartikkel. Det er en selvfølge at alt henger sammen med alt der ute i fjellet. Det handler om jakt, det handler om forstyrrelse, det handler om rovdyr, det handler om miljøgifter og det handler om klimaendringer - når det handler om fjellrypebestanden.

Det mange ikke er klar over er at lemenet er en veldig viktig nøkkel i det som skjer der ute i den svært sårbare fjellnaturen. De fleste forskere jeg har snakket med de siste årene er enig i det. Og ny forskning viser at nøkkelarten, lemen, er veldig utsatt på grunn av et mer ustabilt vinterklima.

En eneste mild dag med pøsregn i 1000 meters høyde, vinterstid, er nok til å ta knekken på mye av en kommende bestand. Legg merke til om vi har noen slike dager den kommende vinteren. Vi hadde to døgn med klaskende regn over 1000 meter i januar i fjor!

I de senere årene, siden 1987, har vi registrert en mer ustabil værtype i Trøndelag, spør gamle fjellfolk. Men verre er det enda lengre sør, og opp langs kysten i Nord-Norge. Det har skjedd noe. De store svingningene i smågnagerbestanden uteblir, det samme gjelder de store rypeårene. Det er motoren i det hele som er i ferd med å få en knekk på grunn av endringer i klimaet.

(På lang sikt er det kanskje ikke farlig, det har skjedd i naturen mange ganger før. På kort sikt får det konsekvenser for oss som er glad i denne naturen. Og det ser dessverre ut til at de raske endringene vil utrydde mange arter.)

Når du så ser at smårovdyrene, inkludert ravn, kråke og rev, i mangel på lemen må over blant annet på fjellrypa, så er det klart at det virker inn. I neste runde går så rovdyrbestandene ned, for det er selvfølgelig tilgang på byttedyra som driver disse opp og ned. Vi får mindre svigninger, dårligere kronår. Til slutt har vi bare mindre av alt liv i fjellet.

Når motoren på denne måten har sluknet, har vi et problem. Ja, smårovdyr må ha mat og jegerne vil ha bytte. Et økende antall jegere oppsøker fjellet, og stadig flere har de siste årene gått etter fjellrypa. Alt henger sammen med alt, og det er ennå helt sikkert mye vi ikke ser og forstår i naturen rundt oss.

Vi blir små når vi står ovenfor denne mektige naturen. Et system som har et eget liv, et spindelvev som vi ikke har vevd. Men der vi bare er en bit av en trå, og der det får så utrolige konsekvenser når vi rører ved de andre tråene.

(Det siste var noen gamle indianerord:-)

Enig? Ha en fin kveld uansett!

tirsdag 3. november 2009

Boka lansert!

Så kom endelig dagen da boka om Lierne og Blåfjella - Skjækerfjella nasjonalparker ble lansert. Det skjedde i Steinkjer, der vi hadde en liten pressekonferanse og noen gjester. Sammen med Steinar Johansen gikk jeg gjennom noen av bildene fra boka og fortalte litt om arbeidet.


Nord-Trøndelags nye Fylkesmann, Inge Ryan, hadde fått ett eksemplar av boka på forhånd, og ga den glimrende omtale for både tekst og bilder under pressekonferansen. Ekstra morsomt var det at denne lanseringa var Fylkesmannens første oppdrag utenfor Statens hus.


Også kunne en glad redaksjonskomité stille opp for fotografering. Nå er det bare å vente på anmeldernes dom - og aller viktigst, mottakelsen fra kjøpere.


Ps! Til Terje Sylte, jeg sender deg boka i morgen :-)

søndag 1. november 2009

Nok en grå dag

Sammen med Bjørn Oddvar Landsem og Oddvar Moa testet jeg i dag kongeørnskjulet i Flatanger for første gang denne sesongen. Vi var de første gjestene, på den første dagen. Og det er klart at det er litt tidlig ennå, det ligger jo slakteavfall over alt etter årets elgjakt. Det konkurrerer uten tvil med det kjøttet som ligger ved skjulet, men iveren er stor - Litt for stor.





Det ble bomtur, og jeg lar bildene tale for seg selv. Noen nøtteskriker var hele underholdninga, også noen meget trøtte karer som jeg har stor glede av å se på i ettertid.






- Yiiiha, naturfoto er morsomt!