Natt i juni

Nå er den grønn og stille, lyset er vått og mykt - Juninatta gjør noe med alle, den har noe helt spesielt over seg, om den er lys og varm eller fylt av fuktighet og grønnfarge.

I kveld er det som om noen har dratt penselen med grå/blå vannfarger over landskapet, forsøkt å skjule alle detaljer. Helt mørkt blir det ikke, selv etter mange lag. 

De sølvgrå nattsvermerne har gjemt seg under strå og blader. Selv mygga er fuktig og henger der med våte vinger, om du tar deg tid til å se etter. De fleste av oss mennesker har også gjemt seg under tak og dyner, men her går vi.

Dette er den tida da du har sjansen til å se en grevling, en vaggende kar som lukter rundt og stikker nesen dypt ned i jorda på jakt etter favorittkosten, meitemark. Er du heldig kan du se helt inn i de vaktsomme øynene på dyret, høre at den graver og tygger, helt til du lager en forsiktig lyd - Da skvetter den opp!

Det er litt av en opplevelse i forhold til å kjøre forbi en blodig pelsdott på vegen. Slik er det nemlig vi oftest opplever grevlingen, påkjørsler er den største dødsårsaken.

Men nå i juninatta står de fleste bilene. De mekaniske lydene fra skogsmaskinene, anleggsmaskinene, gravemaskinene, grusbilene og helikoptrene har stort sett stilnet. 

Bare en svarttrost blåser ut noen fløyelsmyke, spørrende toner der inne i skodda. Nesten som om den føler på stemningen selv. Eller er det kanskje Alette og jeg som bare er ett med alt dette, og dermed føler på helheten og toner som virker ekstra myke?

Vi har ofte snakket om dette med å hel-se jorda og verden rundt oss, at alt har det bra. Hvor god helse har vi om det vi er glad i blir ødelagt? Om barna våre er syke? Om mennesker og naturen vi er glad i ikke er frisk? 

Det er åpenbart at god helse handler om mye mer enn oss selv. Likevel er det svært vanskelig å få dette inn i den politikken som føres i vestlige samfunn. Her handler det mest om hvordan JEG har det.

I denne juninatta blir vi to i hvert fall enig om at felleskapet med grevlingen, med juniblomster og alt levende rundt oss gir en langt større glede enn kamp om kroner og makt, egennytte og materielle goder.

Samfunet vårt er i en økende grad tilrettelagt etter det politikerne mener å vite om mennesket, om det noen har fortalt dem at vi ønsker oss. Har de og vi egentlig peiling på hvor vi ønsker oss - når vi endelig skal gå til ro i natt. Hva er våre dypeste drømmer og egentlige verdier? Vil den mest fredfylte drømmen handle om flislagte kjøpesentre eller om en eng med juniblomster og sommerfugler?

Plutselig peker Alette mot øst, sola er på veg gjennom tåka. Det er snart junimorgen, det er nok på tide å ta et dykk inn i drømmene - om man skal beholde helsa.