På lag

Humler og meitemark er på full fart ut av naturen vår. I den lange rekken av arter som kommer til å dø ut står også vi mennesker. Nyere forskning slår fast at ca. 40% av verdens matjord nå er skadet av måten det industrialiserte jordbruket driver på. Jorden og miljøet tåler ikke denne rovdriften over tid. 

Er det så selvsagt at vi ikke ser det? At vi spiler på lag, at naturen renser luften vi puster inn, vannet vi drikker og jorda vi dyrker maten vår i. Alt dette er helt gratis. Har vi blitt så ødelagt av den kapitalistiske tankegangen at vi behandler det ”verdiløst” fordi det er gratis? 

I Kina har det i noen provinser blitt så ille at tusenvis av bønder må befrukte frukttrærne sine for hånd. Det finnes ingen insekter som gjør dette selv der lengre, de er utryddet. I California må bønder frakte millioner av bier tusenvis av kilometer over kontinentet for å befrukte mandeltrærne. Biene gjorde denne jobben helt gratis før de forsvant fra området, trolig pga sprøytemidler. 

Så hvordan skal vi sikre oss et landbruk som kan fø oss i framtida? Hvordan kan vi tilpasse våre liv til naturen rundt oss, som jo har like mye rett til å leve? 

Den svenske professoren og landbruksforsker Artur Granstedt påpeker at landbruket i dag står for ca. 25 prosent av CO2-økningen i luften, hovedsakelig som følge av avskoging og humusnedbrytning. Regner man i tillegg med effekten av kunstgjødselproduksjon og matvaretransport, står det moderne industrielle landbruket (dvs hele matvarekjeden fra jord til bord) for nærmere halvparten av CO2-utslippene. Dagens kjøttkonsum har ført til et husdyrhold som med tilhørende gjødselhåndteringspraksis og fôrproduksjonsmetoder bidrar med like mye drivhusgasser som transportsektoren. For ikke å snakke om alle dyrelidelsene som medfølger et industrialisert jordbruk som vi har i dag.

Biologisk-dynamisk landbruk anses av noen som den første formen for økologisk landbruk. Nord-Trøndelag har en målsetning om at det skal være 15% økologisk produksjon i fylket innen 2020. Per i dag ligger tallet på 9%. 

Rudolf Steiner sitt jordbruk som bygger på tanken om at gårdsbruket utgjør et helhetlig samfunn med alle arter som inngår er mye sunnere verdier å bygge et langsiktig samfunn på. Det legger vekt på å balansere holistisk utvikling og forholdet mellom jorden, plantene og dyrene som et bærekraftig system.

Allerede i 1978 viste forskning i Sveits hvordan ulike jordbruksmetoder oppfyller kravene til begrepet ”bærekraftig jordbruk”. Arbeidet er lagt opp som en sammenligning mellom tre forskjellige driftsformer: Biologisk-Dynamisk (D), økologisk (O) og Konvensjonelt (K) jordbruk, derav navnet DOK-forsøkene. Etter 22 års registreringer ble det slått fast at biologisk-dynamisk landbruk er den eneste formen for matproduksjon som binder mer karbon i jorda enn den slipper ut i luftrommet. Resultatene bekreftes av tyske og svenske undersøkelser. 

DOK-forsøkene viser at mark, mikroorganismer, bakterier og andre jordlevende dyr gjennom hele perioden utgjorde en vesentlig høyere andel av matjorda ved biologisk-dynamisk og økologisk dyrking, enn ved konvensjonell dyrking. Ca 50 prosent høyere for de biologisk-dynamiske, og ca 30 prosent høyere for de økologiske parsellene. Dette betyr at kompostert husdyrgjødsel og biologisk-dynamiske dyrkningsarealer ikke bare betyr mer naturlig, næringsrik og sunn mat, men at det også er et direkte bidrag til å bremse drivhuseffekten.

Ingen kan unngå å se alvoret i den situasjonen som i dag truer menneskeheten når det gjelder jordens framtid, miljøet og hvordan vi forvalter jordens naturresurser samt også den økonomiske krisen som kan forventes som en konsekvens av denne utviklingen. 

For noen er det å ta vare på naturen helt instinktivt riktig. Et spørsmål om verdier. For de som er besatt av pengeverdier så kan veien bli lang gjennom økosystemets ruiner for å innse at det faktisk også lønner seg å ta vare på naturen. 

Det økologiske landbruket er en mulighet til å løse denne krisen og burde bli en selvfølgelig del av utviklingen mot et bærekraftig samfunn.

(Bildene er fra Duun Andelslandbruk der vi er med i år som i fjor.)