onsdag 4. november 2009

Naiv

Nå har de første omtalene av den nye boka begynt å tikke inn. Namdalsavisa hadde en og en halv side med fin omtale av selve bokslippet. Trønderavisa gravde opp et poeng ut av det som ble sagt, og de laget denne gode vinklinga og overskrifta:
Fuglearter truet av klimaendringer

Har du lyst kan du lese Trønderavisa omtale her: http://www.t-a.no/kultur/article96749.ece

Det er topp med slike saker som lager blest rundt boka, men samtidig blir det ofte overforenklet når journalister tar i stoffet. Jeg vet det, jeg er journalist selv, og jeg håper også at andre er klar over at det er slik.

På et av innleggene under artikkelen ser jeg derimot at det ikke er slik. Jeg blir kalt naiv, når jeg mener at årsaken til nedgangen i fjellrypebestanden er klimaendringer. Vel, det tåler jeg godt. Jeg vet jo hvordan det er å stikke frem hodet. Det fine med det er at man ser at journalistisk vinkling og spissing av saker ofte fører til misforståelser og ergrelse blant folk. Også har jeg prøvd å forklare meg enda litt mer tydelig:

Det blir alltid litt forenklet journalistikk når man prøver å skrive om naturen i en kort avisartikkel. Det er en selvfølge at alt henger sammen med alt der ute i fjellet. Det handler om jakt, det handler om forstyrrelse, det handler om rovdyr, det handler om miljøgifter og det handler om klimaendringer - når det handler om fjellrypebestanden.

Det mange ikke er klar over er at lemenet er en veldig viktig nøkkel i det som skjer der ute i den svært sårbare fjellnaturen. De fleste forskere jeg har snakket med de siste årene er enig i det. Og ny forskning viser at nøkkelarten, lemen, er veldig utsatt på grunn av et mer ustabilt vinterklima.

En eneste mild dag med pøsregn i 1000 meters høyde, vinterstid, er nok til å ta knekken på mye av en kommende bestand. Legg merke til om vi har noen slike dager den kommende vinteren. Vi hadde to døgn med klaskende regn over 1000 meter i januar i fjor!

I de senere årene, siden 1987, har vi registrert en mer ustabil værtype i Trøndelag, spør gamle fjellfolk. Men verre er det enda lengre sør, og opp langs kysten i Nord-Norge. Det har skjedd noe. De store svingningene i smågnagerbestanden uteblir, det samme gjelder de store rypeårene. Det er motoren i det hele som er i ferd med å få en knekk på grunn av endringer i klimaet.

(På lang sikt er det kanskje ikke farlig, det har skjedd i naturen mange ganger før. På kort sikt får det konsekvenser for oss som er glad i denne naturen. Og det ser dessverre ut til at de raske endringene vil utrydde mange arter.)

Når du så ser at smårovdyrene, inkludert ravn, kråke og rev, i mangel på lemen må over blant annet på fjellrypa, så er det klart at det virker inn. I neste runde går så rovdyrbestandene ned, for det er selvfølgelig tilgang på byttedyra som driver disse opp og ned. Vi får mindre svigninger, dårligere kronår. Til slutt har vi bare mindre av alt liv i fjellet.

Når motoren på denne måten har sluknet, har vi et problem. Ja, smårovdyr må ha mat og jegerne vil ha bytte. Et økende antall jegere oppsøker fjellet, og stadig flere har de siste årene gått etter fjellrypa. Alt henger sammen med alt, og det er ennå helt sikkert mye vi ikke ser og forstår i naturen rundt oss.

Vi blir små når vi står ovenfor denne mektige naturen. Et system som har et eget liv, et spindelvev som vi ikke har vevd. Men der vi bare er en bit av en trå, og der det får så utrolige konsekvenser når vi rører ved de andre tråene.

(Det siste var noen gamle indianerord:-)

Enig? Ha en fin kveld uansett!

4 kommentarer:

  1. Så sant som det er sagt,her i mine fjellområder er det fullstendig krakk i både li- og fjellrypebestanden i år, og for første høst på over tjue år har jeg ikke jaktet rype. Litt vondt for en enfoldig jegersjel,men et overveid valg. Håper det blir tjue år til neste gang...

    SvarSlett
  2. Hei Kjartan, og gratulerer med utgivelsen!

    Som fjellfant og tidligere ihuga rypejeger, spør jeg meg selv stadig vekk: hva er i ferd med å skje, hvor blir det av rypa?
    Når eldre herre snakker om fuglemengdene som var for noen år tilbake, faktisk ikke lenger tilbake enn 80-tallet, høres det ut som om de forteller eventyr fra et annet univers.

    Jeg har desverre levd for kort til å oppleve dette, og jeg lurer på om jeg noen sinne får oppleve det...

    Siden jeg begynte å jakte utpå Namdalskysten har vi ikke hatt ett eneste lemmenår her. Siste registrerte var vel utpå 80-tallet. Årsaken? Ja det er det ingen som snakker om.
    Men rypebestanden er et stadig tema, og da særlig været under klekkingen. Men nå viser det seg vel gang på gang at gode klekkeforhold ikke er nok. Rypekyllingene dauer ikke av en snøeling, men alle faktorer spiller selvsagt inn.

    Jegere ønsker ikke å tro at jakt spiller noen rolle, men beskatter man en bestand som i utgangspunktet er alt for liten skal man ikke være særlig belest for å skjønne konsekvensene.

    i år har klekkingen gått glimrende, men det ble ikke mye rype av det... Noen få store kull er vel resultatet av en hekkebestand som er smertelig liten.

    At rypa går i motvind er vel etterhvert en kjennsgjerning, men jakten fortsetter som før:-) Nesten da...
    Dagskvotene blir mindre og mindre, og kan snart telles med en finger. Hvorfor selges det egentlig jaktkort når det er så lite fugl at man ikke kan høste? Er det inntekter fra hytteutleie og kortsalg som er viktigst for fjellstyrene? Forvalterne av fjellets fugl bør nok begynne å våkne opp snart, skyene i horisonten bærer ikke akkurat med seg lovnad om bedre tider!

    Jeg synes ikke du er naiv når du treker frem fatal svikt i det store maskineriet. Du snakker om noe vi ikke engang tør å tenke på.
    Siste skikkelige lemmenår opplevde jeg i Snåsafjella for ca 10 år siden. Fjellet kokte av liv! Hundene gadd ikke jakte rype, men spiste og drap lemmen til eierens store fortvilelse. Samme hvor jeg tråkket ble foten møtt av iltre pip og fresing, bakken levde! Det var lemmen overalt, døde(noe magen smertelig fikk erfare etter en kopp vann fra nærmeste bekk) og levende.
    Rypekullene var store og mange, og det samme gjeldt for rovfugl,kråkefugl og rovdyr. Det var ikke ensomt i fjellet denne høsten:-)

    Under en kafferast begynte jeg å forestille meg hvor stor biomasse disse lemmenene kunne utgjøre: På en kvm så jeg delvis flere oppå bakken, hva som skjulte seg under overflaten tør jeg nesten ikke tenke på.

    Tenk dere hvor mange tonn med mat som ble produsert i Snåsafjellene denne høsten!

    Tenk dere hva som vil skje hvis denne produksjonen uteblir...

    Takk for at du setter en slik viktig sak på dagsordnen!

    Stian

    SvarSlett
  3. Takk Ola og Stian for at dere engasjerer dere i problemstillingen. Tror det er viktig å få ut kunnskap om de store forandringene i fjellnaturen. Først når folk begynner å forstå at dette virkelig er dramatisk vil de begynne å tenke nytt.

    Lemenet er virkelig en stor biomasse når bestanden bygger seg opp til en topp. Det blir som silda i havet, bare at fjellnaturen er så mye mer karrig og gjerrig på andre matkilder. Flott innlegg som tilførte meg noen nye tanker Stian!

    SvarSlett
  4. Gratulerer med bokutgivelsen Kjartan. Skal bli spennende å sette seg ned foran ovnen med den. Positivt at det også blir litt debatt om dagens tilstand i fjellet.

    På begynnelsen av 90-tallet jaktet jeg mye rype i Snåsa-fjellene. Rype så vi alltid og det var sjelden vi gikk tomhendt hjem. På en normal dag så vi fra 30 ryper og oppover. For 3-4 år siden var jeg oppe i samme terrenget. Denne gangen så jeg ei enkelt rype men 11 jegere.

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan