Fikk noen fine timer i skogen på slutten av dagen i dag. Brukte denne tiden til å besøke foringsplassen for å fotografere meiser. Det er alltid morsomt med disse kvikke fuglene som skvetter hit og dit. Med å flytte litt på solsikkefrøene, og bre over den vanlige foringsautomaten, kan jeg få fuglene til å komme akkurat dit jeg ønsker.
Selv om dette er bilder som mange har tatt før meg så er det nettopp disse fuglene som skapte min sterke naturinteresse. For meg blir det aldri kjedelig å sitte å se på livet i skogen, det gjør meg rett og slett glad. Dessuten er det jo mulig å prøve å tilføre noen litt vanskeligere ellementer i bildene. Dra inn både bevegelse og godt lys så blir det i hvert fall severdige bilder i mine øyne.
Meisene er noen fantastiske små skapninger som klarer seg der ute i vinterskogen. Har du ikke lest om professor Svein Haftorns studier av meisene så bør du virkelig gjøre det. Han forklarte gjennom en rekke vitenskapelige artikler hvordan de forskjellige meisene kan overleve og sameksistere gjennom den harde norske vinteren. Vår fremste ornitolog var den første vitenskapsmann som beskrev dette, og det er fasinerende lesning. Men først og fremst er det en opplevelse å dele noen timer sammen med disse små vidundrene ute i skogen.
En flott bildeserie dette. Og tankene du skriver om disse bildeneer er gjenkjennende. Slik startet det for meg og. Fuglene på brettet, noen så tamme at hvis jeg klarte å stå stille med handa ut, så kom det ei meise for å spise...
SvarSlettToppmeisbildet var flott!
SvarSlettSitter nå med den nye boka i fanget. Gleder meg til å bli inspirert.
mvh Knut Børge
Takk Hans og Knut B!
SvarSlettHåper boka inspirerer...
Å ja, en blir aldri lei av meisene:) Det er de fuglene alle vi som unger, og ungene nå får lett kontakt med.
SvarSlettBlir yr bare blåmeisen ser inn vindusruta her jeg:)) Kjempekoselig alle disse småfuglene.