Alt er i forandring. Ingenting varer. Legg godt merke til denne sannheten. Selv fjellene, det mest uforanderlige vi ser, vil en dag være forandret. Livene våre blir korte i denne sammenhengen, og det kan være vanskelig å finne en mening i det som skjer rundt oss. Med daglige doser av krig, ødeleggelser og død finner jeg likevel en slags mening i naturen. Hvordan?
Hjorten i myra blir snart en del av massen den ligger på. Ingen kan fortelle oss hva denne hjorten er om 1000 år. Steiner som blir knust kan bli til ei nydelig sandstrand, men den vil forandres igjen. Selv den klokeste mann mangler svar på hva som skjer. Hvordan kan "gud" la barn død i sult og krig? Jeg svarer med å vise til sanden på stranda, vi har ingen svar i dette systemet. Vi blir faktisk selv så små som sandkorn, i det naturfolket kalte for det store mysteriet.
I naturen gir livet nytt liv. Det er en evig puls med en sannhet i hjerteslagene, ingenting varer. Likevel velger folk å ødelegg naturen på søken etter rikdom, de bruker livene til å bygge opp formuer, sprøyter inn kjemikalier i rynkene sine. De lytter ikke til sin egen puls og pust. De undres ikke over den kraften som må til for å skape alle endringer. Men kanskje er vi her for å lære?
Hei! Den hjorten i myra er jo helt fantastisk! På sitt vis et nydelig portrett.
SvarSlettEnig med foregående taler her. likte igrunn begge bildene veldig godt.
SvarSlettVeloverveide tanker du deler. Vi mennesker er ganske vågale i måten vi oppfører oss på, el ev mangelen på oppførsel. Det tragiske i så henseende er at vi ødelegger for oss selv i tillegg, og at vi ikke tar oss tid til å lytte til vårt indre - det noen av oss ofte får en bitteliten opplevelse av når vi vandrer i naturen! Men forhåpentligvis lærer vi litt etter litt! Må jo prøve å være positiv både i det små og i det store!
SvarSlettBegge bilder er flotte, men hjortebildet gav meg en sørgelig følelse - det var kanskje meningen. Forøvrig et dyr jeg er veldig glad i!
Filosofiske spørsmål som ikke har selvklare svar. Meningen med livet, hvem er vi og hvor skal vi? Hva skal vi med naturen? Trenger naturen oss? Mange spørsmål som kan puttes i denne bøtta. Det som kanskje lyser klarest her, er at naturen for mange gir troen på selve livet, og en tro på at en selv har verdi og er en del av universets mangfoldige spindelvev. Den som verdsetter naturen vet også å verdsette livet.
SvarSlettForøvrig gode illustrerende bilder Kjartan!
Glimrende hjortebilde, Kjartan!
SvarSlettHar sett mykje og varierte hjortebilde dei siste åra. Ofte svært gode adferdsbilde. Andre gongar døde dyr, men då med ein stolt jeger i forgrunnen (mindre spennande bilde).
SvarSlettDen døde hjorten i dette innlegget skiller seg ut på alle måtar. Eit glitrande bilde ! (Sakna eit større...)
Takker og bukker til dere som har lagt igjen en kommentar. Både fint og litt rart å se hvordan den døde hjorten gjør inntrykk.
SvarSlettKloke ord Kai!
Er du i det mollstemte hjørnet? Her var det melankolsk stemning ;-)
SvarSlettFine bilder også.
Nydelig illustrert dette! Kråker er en fantastisk fugl! Likte veldig godt hjortebildet ditt også:)
SvarSlettOg det å leve er jo livet:))
Ja, Jan-Eilert det kan tenkes det går litt i moll av og til, men heldigvis er det bare en liten del av livet. Innlegget var vel egentlig ment som en hyllest til naturen, livet og som et forsvar av naturvern, men som et godt bilde kan jo også en tekst tolkes og leve videre med øynene som ser ;-)
SvarSlettKathrine, takk. Du har helt rett i den korte siste-setningen.
Er vi her for å lære ? Det er mulig, men hva skal vi med den nye kunnskapen visst det ikke er for å gjøre en forskjell ? H
SvarSlett