Om mår og mer

I sommer var jeg igjen en tur hos Terje Sylte for å oppleve mårene hans. Siden besøket i fjor hadde han fått opp et nytt skjul litt lengre ned i skogen, i et fantastisk miljø. Her var det bare å sette seg inn å vente og å drømme om hva som kunne skje.


Mår i tærne, stående opp mot en furulegg eller i blåbærlyngen, her var det uendelig mange motiver som jeg godt kunne ha tenkt meg. Når mårfrøkna endelig dukket opp, gikk hun dessverre rett bort til den eneste samlinga av stein på stedet og ble der i et lite minutt.



Dermed endte min tur opp med bilder som var ganske lik de jeg hadde tatt i fjor fra det andre skjulet, men slik er naturfotograferinga. Det skal ikke være slik at man får oppfylt sine drømmer på første forsøk. Stedet Terje har der nede ved Molde er i hvert fall helt unikt og jeg burde selvfølgelig ha investert litt mer tid der.


Nå er det imidlertid slik at jeg også har min egen mårplass. Etter over ett år med foring og mye venting så har det begynt å bli noen bilder der. Bildet over fikk jeg i forrige uke. Likevel er dette såpass vanskelig og krevende at jeg nok kommer til å ta turen ned til Moldetraktene igjen, der er alt mye enklere. Herr Sylte har hatt full klaff med plassering av sine skjul, det er det ingen tvil om.