Havørn i eske

Tidlig i juli fikk jeg telefon fra miljøkoordinatoren hos politiet i Nord-Trøndelag, han hadde sett ei vingeskadet havørn i skogen på Otterøya og trengte ei hjelpende hånd for å prøve å få tak i fuglen. Med et fleece-pledd (det er lett) og ei stor pappeske dro jeg ut og vi fikk tak i ørna. Den ble lagt i eska og sendt med buss til Stjørdal, der hadde vi håp om at den kunne få hjelp til å komme i gang igjen.


Det er trist å fange inn og sende avgårde en slik flott fugl midt i hekkesesongen. Et sted der ute lå sikkert ungene og ventet på mat, men sånn er naturen, og vi måtte prøve å hjelpe fuglen. Likevel viste det seg at innsatsen var bortkastet denne gangen. Når jeg noen dager senerer ringte for å høre hvordan det gikk med ørna, var den dessverre avlivet. Røntgenbildene viste at bruddet i vingen var for komplisert til at den kunne bli bra igjen.


I flere år har jeg fulgt med et havørnreir, like ved det stedet der vi fant denne skada ørna. Jeg har derfor tenkt mye på om ungene kan ha klart seg. I løpet av sommeren har jeg sett at den voksne fuglen som ble igjen har hatt tilhold i området. Og i kveld så jeg faktisk at i hvert fall en unge lever! Den ensomme voksenfuglen har nok lagt ned litt av en innsats for å skaffe mat til avkommet.