Lundene på Sklinna

Skal man gå ut fra det som skrives så har sjøfuglene langs kysten av Norge ei dårlig tid. Det er kollaps i hekkebestander, tomme fuglefjell og holmer uten liv. Derfor var det godt å få en tur ut til Sklinna i starten av august. Sklinna er den viktigste sjøfuglkollonien mellom Runde og Lofoten, og her ute var det virkelig liv.


Det virket spesielt som om lundefuglene hadde et bra år, men det er selvfølgelig noe som er umulig å slå fast bare ved å kikke seg rundt. Det var bare et inntykk jeg fikk etter tidligere besøk der ute, og vi har jo så alt for lett for å dra konklusjoner ut fra egne opplevelser basert på noen få år i et kort liv.


Lunden må være vår trivligste sjøfugl, den har fått et utseende som gjør at man blir glad i skapningen ved første øyekast. At det blir født en mengde nye lundefugler på Sklinna i år er det ingen tvil om.


Likevel er det toppskarven som dominerer på Sklinna. Her finnes verdens største kolloni av denne arten, og selv nå i august var det fult liv i alle sprekker og hull. Det som overrasket meg var at det fortsatt var reir med egg og små unger. I tillegg til en mengde flyvediktige ungfugler, litt av en variasjon.


Skarven har hatt noen bra år på kysten, den er en vinner. Forøvrig anbefaler jeg alle naturfotografer og naturinteresserte å bruke den glimrende informasjonen om sjøfugl som finnes på www.seapop.no. Her er det kalde fakta på bordet og litt mindre av den undergangsstemningen vi av og til er flinke til å sette oss selv i.