Den er egentlig en drømmeart for en naturfotograf. Lavskrika er tillitsfull, fargerik og den kommer dit du legger en godbit. Under noen fridager i Børgefjellsentret i Røyrvik hadde vi en liten familiegruppe på besøk utenfor hytteveggen hver dag.
Den er ikke bare hyggelig å jobbe med, men den er også en trivelig fugl å møte på. Kjent som jegerens og tømerhuggerens venn, fuglen som dukker opp når matpakka åpnes. En lykkebringer for de fleste i fjellskogen.
Fra fjellgrana slipper de seg ut en etter en, som et lite tog kommer de flyvende mot den provisoriske foringsplassen utenfor hytta vår. Det er fem fugler i rekka.
Lavskrikefamilien småpludrer seg i mellom hele tiden mens den er på besøk. Fuglene etterligner både fjellvåk og granmeis. Med et kommer en varseltone som jeg raskt kjenner igjen, den hører jeg når skrikemor har bestemt at det er avreisetid, og vips så har fuglene forsvunnet.
Disse bildene ble til ved å legge ut noen pølsebiter på et fast sted. Etter to dager ble en grangrein satt opp i snøen der fuglene fant maten. På den tredje dagen brukte jeg et par timer på å fotografere fuglene. Enkelt og greit!
det nederste bildet ble spesielt lekkert Kjartan
SvarSlettdu og dine for ha en fortsatt flott påske
mvh anders selland
Her var det mye god mat for øyet. Nydelig! Følger med deg videre jeg, men først har jeg mye mer å se på her.
SvarSlettPå hytta i Snillfjorden har vi mange forskjellige fugler i nærheten. Jeg tror jeg brukte hele påsken på å ta noen gode bilder av både svart trost, dompap, granmeis og andre, men akk nei. Jeg får være mere tålmodig neste gang.
SvarSlettMen du har virkelig klart det. Til gangs. Jeg har også vært inne på dine gallerier. Du har en egen evne til å fange øyeblikket. Du er dyktig.
Gaute
Nydelig!!!!
SvarSlettBlir så glad av å se lavskrika, akkurat som du skriver!
Hei Kjartan! Flotte bilder!!
SvarSlettFør vi flyttet til Spania, bodde vi i Re kommune i et ca. 300 år gammelt tømmerhus som vi hadde total restaurert. Nederst i hagen som gikk naturlig over til skogen på grensen, satte jeg opp flere fuglekasser som kunne åpnes i forkant. Hadde et godt forhold til barna på nabogården, og vi fulgtr mrd på redebygging slik at fuglene ble vant til oss. Under rugetiden, og da eggene ble klekt, kunne vi åpne kassene og følge med. De som ruget lå stille og betraktet oss uten å fly avsted. Og det var toppen av kransekaka når ungene våget seg ut på førse flyturen.