Endelig!

Det gikk mot den siste natta i Finland, men nå begynte jeg å skjønne at jeg faktisk ikke kom meg hjem på en enkel måte. Nyheten om vulkanutbruddet på Island hadde omsider nådd ut til oss, og jeg hadde begynt å planlegge retur med buss og tog. Vi dro i skjulet og fikk bare vente på hva natta hadde å by på av både rovdyr og nyheter om askeskyer.

Etter mye dødtid i skjulet så var forhåpningene våre små, men klokka 20.10 dukket det faktisk opp en bjørn i skogkanten.

Det var i siste øyeblikk, på blender 5.6 og med 2000 iso så hadde jeg 1/6 sekund som lukkertid. Bjørnen lusket frem og tilbake i skogkanten, vi tok noen bilder, men alle ventet på at den skulle komme ut på mya. Det skjedde ikke, den hoppet over ei grøft og luntet tilbake mot øst. Likevel var det herlig å få se et av de store rovdyrene i kveldslyset.

Når mørket hadde senket seg oppdaget vi en ny bjørn på vei ut på myra, den var da bare 20 meter unna det nye elgkadavret som var dratt ut. Jeg tok ett bilde, og bjørnen reagerte spontant på klikket. Den snudde brått og føyk tilbake i skogen. De er altså svært sky de rovdyrene vi går omkring å frykter her i landet.

Det ble ikke mer denne natta, og det ble ikke mer selv om vi fikk en ekstra sjanse mens vi ventet på muligheten til å ta buss og tog. I det hele var utbyttet fra turen nokså magert, men slik er det når man jobber med å ta bilder av ville dyr.

Søndag morgen reiste vi hjem. Turen gikk slik: 2 timer drosje til Kajaani, 27 timer i buss til Sundsval via Haparanda også 9 timers togtur til Værnes, der fant jeg bilen min sent mandag kveld. På reisen hjem fikk vi høre at både jerv, ulv og bjørn hadde besøkt myra vår når vi hadde dratt. Se bilder på: http://viiksimo.blogspot.com/.

Vi får bare si; bedre lykke neste gang.