Natt i Finland

Så var den første natta i skjulet i de finske skogene over. Etter noen fine kveldstimer uten noe annet enn ravn, kråke og skjære foran gluggene, begynte sannheten å gå opp for oss: Dette ville ikke bli enkelt. Klokka 22.00 var det for mørkt selv for en Nikon D3s. Og klokka 04.00, da lyset kom tilbake, var det ikke et eneste nytt spor i snøen utenfor.

Hele morgenøkta gikk også uten tegn til rovdyr. Høydepunktet var en duetrost som sang noen strofer fra ei tørrgran 100 meter ute på myra. Bildet av skjæra under var det beste jeg fikk ut av disse 15 timene i skjulet (og det sier jo litt om et magert utbytte).

Tilbake på den gamle vokterstua fikk vi frokost, ei god seng, tid til litt søvn og mye fotoprat, før det var tid for middag. Og det kan jeg bare si med en gang, maten var super og servicen helt topp. Dermed var vi motivert for nok ei økt i skjulene.

En skuffelse var det å se at våren hadde kommet så langt her øst i Finland. Veiene var nesten ufremkommelig, og enda verre var det ute på myrene. Den verste våren på 10 år ble det sagt fra flere av de som kjørte på oss. På turen ut til jerveskjulet fikk vi oppleve hvordan disse områdene kan bli når snøen smelter fort.

Ikke de beste forholdene for fotografering på snø, og da vi kom frem til skjulene som nå skulle testes var det barmark utenfor gluggene. Terje og Kurt bestemte seg derfor for å prøve ei ny natt i det store skjulet, mens jeg og Tom ble igjen ute i skogen. Det var fristende å prøve noe annet. Dessuten er det jo spennende å dele seg opp for å se om noen kan ha lykken med seg.

I åtte varmegrader satt vi der å kikket på et flott landskap i et vakkert lys. Det eneste som manglet var å få jerven, eller en bjørn, inn mellom disse trærne. Åtet var lagt ut bare 10 meter unna, dette kunne virkelig bli bra.

Vil noen av oss lykkes denne vakre natta. Følg med i bloggen her i morgen så får du svaret.