I svarte natta

Jeg våkner før klokkealarmen, og ligger å lytter etter lyder fra skogen. Den andre natta i Finnland er over. Vi hadde litt av et lys i går kveld, men ingen rovdyr var å se før vi krøp ned i soveposene. Likevel var det en fin kveld, vi er privilegert som kan sitte slik i time etter time og bare følge sola som maler varme farger på trær, røtter og mose. Noen bilder må man også knipse for å prøve å formidle noe av stemninga.

Morgentimene i skjulet går ikke akkurat fort. En kjøttmeis er den eneste gjesten i denne skogteigen. Vi hører også en enslig ravn, men ellers er det stille. Klokka 09.00 kommer guiden å henter oss ut. Nå er vi spent på om Terje og Kurt har vært heldigere enn oss. Vi blir fortalt at ferske bjørnespor går i retning av det store skjulet der de har brukt sine timer denne natta.

Når vi kommer frem får vi høre at de ikke har sett noe. Likevel er det tydelig at bjørnen har vært på besøk. Terje som bare har sovet mellom klokka 23.00 og 02.00 må ut på myra for å sjekke. Bamsen var der på svarteste natta, og det er utrolig hvor stille den karen kan bevege seg. Litt skuffet setter vi oss inn i bilen og kjører mot basen.

Det hjelper på når ”no problem man” Kari forteller at han har en overraskelse til meg. Han har laget en liten fotoplass for småfugler utenfor den nedlagte grensestasjonen, akkurat som jeg ønsket meg dagen før. Etter frokost blir det derfor nok en tur ut for min del, mens de andre karene sover, knipser jeg småfugler i fem strake timer. Det gjelder å bruke tida godt.

Det blir en mange bilder av dompap og gråsisik. Jeg er også så heldig at en hann grankorssnebb stikker innom for å se hva som skjer. Litt rart å sitte i Finnland å knipse disse fuglene, men endelig blir det noen bilder som jeg kan legge i arkivet

Klokka 16.00 tar vi igjen turen ut til det store skjulet, og nå skal vi endelig få vårt første møte med bamsen. Følg bloggen videre i morgen.