lørdag 7. mars 2009

Nær naturen

Hva kan en liten fuglekasse gi deg?


Å henge opp en fuglekasse er mer enn det å snekre den sammen og sette den opp i et passende tre. Det er faktisk mye mer enn å følge med på redebygging og fugleadferd, mer enn lærdom om fuglearten. En fuglekasse kan virkelig få deg til å tenke. Ja, en fuglekasse kan gi deg visdom om selve livet, og gi deg verdier du har godt av å bære med deg. Hvorfor? Jo, jeg skal forsøke å forklare.


Vi naturfotografer bærer stort sett alle med oss en viktig lærdom. Den er bragt med opp og gjennom historien av naturfolk, og da snakker jeg om mennesker som er glad i naturen. Jon Østeng Hov og Mikkjel Fønhus har vært noen av mine budbringere. Fønhus skrev om trollelgen, hauken og gaupa. Han skrev om villmarka, rovdyrene og menneskets trang til å gå løs på dette. Vår griskhet og iver etter å legge ned vårt bytte, på siste side i boka førte det alltid til slutten for det grådige mennesket.  Hov har vist at vi fortsetter, tar for oss av villmarka, spiser oss inn og stjeler bit for bit av de siste skogdalene. Det vil ingen ende ta, og de to bærer advarslene med seg fra de virkelige naturfolkene. De som levde av og var avhengig av naturen. 

Akkurat som om vi ikke er avhengig av naturen i dag!


For problemet er at vi har fjernet oss mer og mer fra de små miraklene der ute i skogen. At vi har glemt at hvert innpust er en del av det store systemet, og at hver utpust er det samme. Vi gir og vi tar, vi låner. Men vi har for liten tid til å undre oss over det vidundret vi lever midt inne i. Vi er en bitteliten del av noe stort, som faktisk kan ødelegges dersom vi glemmer det. Og jeg er redd for at det er i ferd med å skje. 

- Tror du på klimakrisen? Det spurte en meget oppegående journalist meg i går. Jeg hadde litt vanskelig for å svare der og da, ble litt stum. Men svaret er ja, se bare på Europa fra lufta, se forandringene på Asias skoger de siste årene. Det er klart det gjør noe med systemet vi lever i, og budbringerne har fortalt oss det siden tidenes morgen. Kloke indianere poengterte gang etter gang at alle brikker er viktige, at vi skal ha respekt for hver eneste liten del av systemet. Rart at folk fortsatt ikke forstår, er det ikke?


Kanskje må det ei fuglekasse til, ei slik kasse knytter deg på en enkel måte nærmere til naturen. Den er en liten lærebok i det vi er en del av. Den viser livet som oppstår, flyr avgårde og kanskje kommer tilbake. Kassen snakker til deg om årstider, viktigheten av insekter og etter noen år blir selv kassen til mose, faller ned og blir en del av det store systemet - Som oss. Ja, du ser det dersom du tar deg tid til å undre deg og tenke. Alt er så forgjengelig, man blir klar over hvor små vi egentlig er i denne naturen. Da kan man også fundere litt på hva det er som er viktig å få med seg når man lever. Hva er verdiene som betyr noe?


He ei god helg!
Hilsen Kjartan

3 kommentarer:

  1. Hei Kjarten, en fin fortelling som bør gi oss alle litt å tenke på. Dessverre ser kapital og politikk ut til å bety mer en vakre ord. Det gjør meg i grunnen ganske så forbannet, vi fisker havet tomt, regulerer rovdyrstammen slik at den nesten er utryddet, hugger ned siste rest av gammelskog, bygger hytter og veier mitt i villreinens område, planter vindmøller mitt i hubroens rike. Men dette må vi dessverre bare finne oss i, det er som sagt kapitalen og politikken som bestemmer.

    SvarSlett
  2. Vi finner oss ikke i det Kai! Vi viser bilder og forteller historier om andre verdier enn penger.

    Bra start på fotojakta forresten, gratulerer!

    SvarSlett
  3. Dette er fint Kjartan! Til alle som kan stå i fare for å miste motet iblant - inkludert meg selv - husk det kinisiske ordtaket: Det er bedre å tenne et lys enn å fordømme mørket...
    Der er du god Kjartan!
    Og hvor fikk du lakota-sitatet fra...er et av mine favoritt-sitater!

    Ulf

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan