Siste dag på Svalbard

Etter frokost forlater vi MS Stockholm for denne gang, turen er over, klokka 14.00 går flyet til fastlandet. Sjøgangen sitter fortsatt i kroppen og den vil gjøre det i flere dager, minnene de vil vare mye lenger. Det har vært en fantastisk tur. Før flyet rekker mange av oss et siste møte med fjellrevene ved Longyearbyen.



For egen del bruker jeg denne muligheten til å panorere på litt lengre lukkertider. Arkivet er allerede fylt opp med gode og skarpe bilder av disse revene.


Skal jeg oppsummere turen så blir det med superlativer som fantastisk, topp og en stor opplevelse. Jeg kan jo i grunnen bare ta frem de ordene som jeg brukte i et kommentarfelt litt tidligere: Når det gjelder Svalbard og Arktis så har jeg alltid forstått at det var noe spesielt med å være der. Bilder og tekst har gitt meg en forståelse av det, men jeg har aldri helt fått tak i hva det er. Nå har jeg kommet til at man bare må reise opp for å oppleve det, det er en ubeskrivelig helhet, en natur så storslagen at den ikke kan formidles - Den må oppleves, med alle sanser!


For meg sitter også fargene igjen som sterke minner og inntrykk. Svalbard er ikke det svart/hvite som så mange har gitt meg et inntrykk av. Arktis er jo fylt med farger. Det er blåtoner i is og hav, rødt i fjellene som selv på en grå dag farger tåka som henger lavt over landskapet og det er pasteller i himmelen.

Natur er etter min mening farger, jeg har kanskje gått lei av at ting skal være svart/hvit. År med tjeneste i mørkerom kan ha gjort sitt. Likevel skal jeg avslutte med en serie bilder i svart/hvit. Fordi Svalbard, som svart/hvit bilder, også er fylt med alle disse gråtonene som finnes i livet. Ingenting er egentlig bare svart eller hvit, ingenting er bare vakkert.













Takk for denne gang Svalbard, jeg har på følelsen at jeg også kommer tilbake.