8. dag på Svalbard

I dag la vi bort plan A om å gå ned i Hinlopenstredet, og nok en gang var det været som satte en stopper for oss. Vi hadde medvind, men det kunne tatt alt for lang tid å brøyte seg tilbake i den varsla kulingen fra nord/vest. Dermed satte vi plan B ut i livet, en tur til Monacobreen. Det skal vise seg å være et bra valg.


Vi har foresten startet letinga etter hvalross, vært innom et par-tre "sikre" steder uten å se snurten av den store selen, men det kommer nok. Nå går vi inn mot Monacobreen først og fremst på grunn av den varsla vinden, for å få litt ly. Allerede på vei inn fjorden får vi se de første isbjørnene, ei binne med unge, og lettbåtene settes på vannet.




Denne gang blir det vanskelig å komme innpå bjørnene, de er ikke nysgjerrig. De driver med sitt et godt stykke inne på land. Dermed går turen inn til en av Svalbards virkelige perler, området ved Monacobreen er virkelig spesielt.


Det er vanskelig å vise dimensjonene i landskapet, selv når man setter sammen tre bilder. Kanskje får du en følelse når du ser båten vår i front av en liten del av breen.


Vi spiser middag før vi igjen skal sette lettbåtene på vannet og bruke deler av kvelden og natta i området. Mens vi spiser får vi høre at det også er observert binne med unge her, dermed er det bare å komme seg ut igjen.


Bjørnene finner vi vest for breen, vi bruker 30 minutter på dem, også drar vi ut og fotograferer litt is og suger inn litt polarstemning.



Den som ikke har opplevd blåisen i arktis har vel vanskelig for å skjønne hvilke farger denne egentlig har. Det må oppleves!


Videre plan er å gå i land like ved breen og ta en tur opp for å få landskapsbilder. Noen i den ene lettbåten vil imidlertid tilbake, og mens de blir kjørt til båten fotograferer vi måker på blåis.


Helt til en isbjørn også dukker opp. Den er dessverre ikke av det sammarbeidsvillige slaget så den går på sjøen og svømmer bort. Vi får imidlertid noen ganske flotte bilder av situasjonen.


Med isbjørn på to steder ved breen velger sikkerhetsansvarlig å sette oss i land på ei oversiktelig, lita øy. Turen opp på breen får vi ta senere. Det er uansett godt å få fast grunn under føttene igjen, og noen bilder blir det også.



Nå er det natta for noen, for meg blir det ingen søvn ved Monacobreen. Hvorfor? Les neste oppdatering på søndag. Nå reiser jeg ut på tur igjen.