fredag 5. mars 2010

Dompap m.m.

Tida løper avgårde og uka er borte. Hva har jeg gjort i løpet av disse dagene? Det har blitt tatt noen bilder, foret noen fugler og sammen med Steinar Johansen har jeg brukt en kveld på å sjekke mulige steder for nordlysfoto. Vi har også oppsummert det siste bokprosjektet og staket ut veien fremover. Samtidig har det blitt mye jobbing i NRK Trøndelag, der jeg for tida har en liten serie om fugler på foringsbrettet gående i radioen.


Det er selvfølgelig flott å få kombinert jobb og hobby på denne måten. Her er manuset for et av de små programmene som har gått hver morgen denne uka, og som også fortsetter hele neste uke.

( Lyd av fugler og fuglevinger)
- No sett æ heilt stilt å må kvisker. Æ e på foringsplassen min ut i skogen og har en god del fuggel roint mæ. Æ sett heilt atme foringsautomaten, og meisan kjem:

(Lyd av granmeis og vingeslag)
He, he skikkelig nærkontakt. Vest du forresten at det e mulig å lokk te sæ fuggel i vinterskogen. - Pjui, pjui, (jeg plystrer) dompapen e grei å lokk på, men av å te ganske sky så æ må setti still. - Pjui, pjui.


(Lyd av flere dompap)
- No sett dæm her oppi furua. Trur det e bæst at æ trekke mæ litt oinna så dem får kom ned te solsikkefrøan. (Lyd, egen bevegelse i snøen)
- Du veit det e mang som sei at dein ikke har nå sang dopapen, men det stemme itj. Både hainnen og hoa søng, berre hør igjen. (Dompapskvaldring)

- Hannene synger trolig ikke for å forsvare territoriet sitt, men for å pleie forholdet til sin hunn, det e litt spesielt. Dem kvitre te kverteinner, og dem har my kontakt også utom rugetida. Litt romantisk dopapen, men følge du med så e det hoa som har makta på foringsbrettet. Det e nå som egentlig ikke e så smart. Ho e så frempå at ho har størst sjanse for bli tatt av rovfuggel.
- Det lønne sæ å hold sæ litt i bakgroinn.

- Det e litt merkelig det navnet, dompap, forresten. I Sverige heter den for domherre, og bruker vi det er det enklar å forstå. Det spelle på den kardinalrødefargen som hainndompapen har. Den samme fargen som domherren, altså kardinalen, hadd på sin kappe. Her i landet har nok dompapen trolig fått navnet etter tyske "dompfaff" som spiller på det samme.


(Lyd, tydelige kallesignal)
- Lokkelyden e så typisk, og det bli sagt at når dompapen kjem ned te bygda så bli det snø. Æ har hørt folk som trur at dein kjem hit berre på vintern, men dein levve altså et stille liv i skogan vårres heile året. Dein e berre så synlig roint foringsbrettet når snøen har lagt sæ. Når det bli styggkalt, som det har vorri i Trøndelag, kain dompapen som rypa gå i dokk, legg sæ i snøen for å hold varmen. Vi snakke om ein orntli tøffing her altså.
(Mere lyd av dompap)


Ha ei god helg!

5 kommentarer:

  1. Koselig! Det er som jeg kan høre deg :)

    Det solnedgangsbildet (eller er det oppgang kanskje) var helt fantastisk! Fargene, snøtunge trær og tåka foran fjellene, rett og slett nydelig!

    mvh
    Øyvind

    SvarSlett
  2. Takk Øyvind, trivelig! Lurer på om du og andre kan se dompapen på bilde 2? Kanskje den ble litt liten :-)

    SvarSlett
  3. Ja den domherren på bild 2 var svår att upptäcka..:-) Men bilden var fin ändå.
    Håller med Öyvind, solnedgångsbilden är magisk!
    Tack!
    mvh/Lars-Eric

    SvarSlett
  4. He..Som et flott rødt eple der i grana!

    :)

    SvarSlett
  5. Dompapen så jeg ikke får nå! Den var ikke lett å få øye på ved første øyekast, men det er jo en morsom detalj!

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan