Dompap m.m.

Tida løper avgårde og uka er borte. Hva har jeg gjort i løpet av disse dagene? Det har blitt tatt noen bilder, foret noen fugler og sammen med Steinar Johansen har jeg brukt en kveld på å sjekke mulige steder for nordlysfoto. Vi har også oppsummert det siste bokprosjektet og staket ut veien fremover. Samtidig har det blitt mye jobbing i NRK Trøndelag, der jeg for tida har en liten serie om fugler på foringsbrettet gående i radioen.

Det er selvfølgelig flott å få kombinert jobb og hobby på denne måten. Her er manuset for et av de små programmene som har gått hver morgen denne uka, og som også fortsetter hele neste uke.

( Lyd av fugler og fuglevinger)

- No sett æ heilt stilt å må kvisker. Æ e på foringsplassen min ut i skogen og har en god del fuggel roint mæ. Æ sett heilt atme foringsautomaten, og meisan kjem:

(Lyd av granmeis og vingeslag)

He, he skikkelig nærkontakt. Vest du forresten at det e mulig å lokk te sæ fuggel i vinterskogen. - Pjui, pjui, (jeg plystrer) dompapen e grei å lokk på, men av å te ganske sky så æ må setti still. - Pjui, pjui.

(Lyd av flere dompap)

- No sett dæm her oppi furua. Trur det e bæst at æ trekke mæ litt oinna så dem får kom ned te solsikkefrøan. (Lyd, egen bevegelse i snøen)

- Du veit det e mang som sei at dein ikke har nå sang dopapen, men det stemme itj. Både hainnen og hoa søng, berre hør igjen. (Dompapskvaldring)

- Hannene synger trolig ikke for å forsvare territoriet sitt, men for å pleie forholdet til sin hunn, det e litt spesielt. Dem kvitre te kverteinner, og dem har my kontakt også utom rugetida. Litt romantisk dopapen, men følge du med så e det hoa som har makta på foringsbrettet. Det e nå som egentlig ikke e så smart. Ho e så frempå at ho har størst sjanse for bli tatt av rovfuggel.

- Det lønne sæ å hold sæ litt i bakgroinn.

- Det e litt merkelig det navnet, dompap, forresten. I Sverige heter den for domherre, og bruker vi det er det enklar å forstå. Det spelle på den kardinalrødefargen som hainndompapen har. Den samme fargen som domherren, altså kardinalen, hadd på sin kappe. Her i landet har nok dompapen trolig fått navnet etter tyske "dompfaff" som spiller på det samme.

(Lyd, tydelige kallesignal)

- Lokkelyden e så typisk, og det bli sagt at når dompapen kjem ned te bygda så bli det snø. Æ har hørt folk som trur at dein kjem hit berre på vintern, men dein levve altså et stille liv i skogan vårres heile året. Dein e berre så synlig roint foringsbrettet når snøen har lagt sæ. Når det bli styggkalt, som det har vorri i Trøndelag, kain dompapen som rypa gå i dokk, legg sæ i snøen for å hold varmen. Vi snakke om ein orntli tøffing her altså.

(Mere lyd av dompap)

Ha ei god helg!