onsdag 13. mai 2009

Katten og trosten

Det finnes over en halv million katter i Norge, i flere år har det gått en diskusjon om disse utgjør en trussel for fuglelivet. Litt tidligere i vår så jeg en katt som ekspederte to gråtroster i løpet av en kveldstime. Denne katten hadde en stor jaktiver og lekte seg lenge med byttet, og det ble til at jeg også dokumenterte noe av det som skjedde. Det er bilder som jeg ikke har i arkivet fra før av, og som sikkert kan brukes en gang i fremtiden.


Søren Svensson, forsker ved Universitetet i Lund, har regnet seg frem til at svenske katter tar om lag rundt 10 millioner småfugl hvert år. Det er et siffer som ikke er tatt ut av luften. Han har sammenlignet engelske, amerikanske og svenske undersøkelser, men synes ikke at den svimlende sum av 10 millioner småfugl er alarmerende. "Det er bare en brøkdel av fuglebestanden i landet", sier Svensson.
- Katter forekommer kun rundt bebyggelse. På steder med mange katter kan det innvirke på fuglebestanden, men vi behøver ikke være urolige for fuglenes eksistens, hevder forskeren.


Denne gråtrosten bør imidlertid være bekymret selv om bildet kan virke "litt koselig". Norske ornitologer har også dokumentert at katter tar noen av de få åkeriksene som spiller rundt om i landet. De er lett å snike seg inn på, og det er mange katter som går fritt rundt på norske gårder. Dermed utgjør den en trussel for en utryddningstruet fugleart.
Er katten så en fremed art i vår natur? Det spørsmålet lar jeg henge.
Men når Gerd Liv Valla sa - "Jeg er ingen pusekatt", så synes jeg hun brukte feil metafor. Hun mente vel at hun ikke er en liten kosebamse, snill og stille. Pusekatten er imidlertid et rovdyr, en snikende drapsmaskin som leker med sine ofre i timesvis.

6 kommentarer:

  1. En tankevekker dette til alle katte-elskere sjøl om jeg tror de ikke bryr seg så mye.Kona har katt og jeg har hund.Jeg bruker å spør om min nusselige dachs kan få hilse på pusegutt. Kona svarer nesten som en fresende katt. Skjønner sikkert hvorfor.Oi det var den pusen.

    SvarSlett
  2. Viktig tema Kjartan!

    Jeg bruker tusenvis av kroner på nøtter, spekk og frø i løpet av et år, og tilbake får jeg ekorn og småfugl foran mine lange teler. MEN, jeg trekker også inn bygdas katteskinn!
    Sist vinter ble min bestand av 7 ekorn redusert til 1!!! hvor mye småfugl som forsvant vet jeg slett ikke.
    Skinnpelsene lå og jaktet ved ekorndammen min hele dagen, og ikke blir det særlig godt naboskap av å skyte kattesvina heller...

    "Det er kattens natur" får jeg høre. Det er en pute av skitprat å gjemme seg bak... Jeg har hunder, og jammen er det naturlig at en Siberian Husky spiser dyr også! Men hvis jeg hadde sluppet Teddygutten løs på vik, hadde han sikkert snavla i seg et par villsaulam og en to-tre rådyrkje på et par timer.
    Kunne jeg da sagt avfeiende: det er hundens(ulvens) natur?

    Tror ikke den hadde holdt til saue-eieren gitt, bikkja hadde med hjemmel i loven blitt skutt på flekken!

    Til spørsmålet ditt kjartan: Gaupe er vår eneste art av kattedyr i Norge, Alle andre degenererte kosedotter av kattefamilien er pr definisjon en fremmed art hvis den settes ut i naturen.
    Å sette ut fremmede dyrearter i Norge er ikke lov ;-)

    Min mor har en vakker, lodden sak som lever det meste av sitt liv inne i hus, men på fine sommerdager er den ute og lufter ulla. Selv den monsen har jaktlyst nok til at den kom drassende med ei linerle på sitt første besøk i Flatanger...

    SvarSlett
  3. Hei!
    Joda katta er et rovdyr! Den som liker å bli kost med og lekt med er egentlig en liten drapsmaskin... Sikkert mange sjeldne fugler som den klarer å slå kloa i. For et par år siden hørte jeg en åkerikse på Storøya ved Teigen bru i Selbu. Jeg var ikke så heldig at jeg klarte å se fuglen, bare høre..... (meget spesiell og lett kjennelig spill)Har ikke hørt noe fra åkeriska de siste årene. Kanskje ei katt tok den?? (mest sannsynlig en slåmaskin da...)

    SvarSlett
  4. ja katter er ikke til å spøke med,men til syvende og sist så er vi mennesker værre,mye værre
    art på art går rett til H pga oss,og vi kan trygt kalle oss for dyreplagere med tanke på hva vi gjør for å få mat på bordet
    tenk bare på hønsa,eller feks en okse som ligger i en trang bås hele vinteren lang badende i sin egen dritt, for at vi skal få oss en vakumpakket kjøttslings til middag:-)

    det beste hadde vert å høsta rett fra naturen,da hadde dyra hatt et verdig liv helt til det sa pang:-),men nå er vi uheldigvis blitt for mange på denne kloden til at denne teorien hadde vert gjennomførbar

    angående bildene dine Kjartan,så var dette flotte dokumentarbilder å ha i arkivet sitt
    mvh anders selland

    SvarSlett
  5. Mye bra å lese her, takk Stian for et langt innlegg som også fikk meg til å dra på smilebåndet - når du på slutten kom inn på den loddene saken :-)

    Takk ellers til Terje, Hans og Anders også.

    Enig i at vi er de verste med både slåmaskin og dyrehold. Spørsmålet er om vi trenger å slippe disse pusekattene ut da? Stian har jo et poeng i at en hundeeier fort ville fått problemer.

    SvarSlett
  6. hei igjen Kjartan
    ja jeg er enig i det,og det meste Stian skriver
    grunnen til at hundene er satt i en strengere bås er vel fordi dem i sjeldne tilfeller har tatt livet av mennesker,da spesielt barn.
    en katt er heldigvis ikke stor nok til dette,for jeg hadde frykta mye mer en katt på 40kg,eller en hund:-)
    mvh anders selland

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan