Da har vi hatt en ny, fin økt med snøugler. Nå har vi forflyttet oss lengre inn i Queebeck og her er det flere ugler. Blant annet så vi en nydelig, voksen hannfugl på ganske lang avstand. Har planer om å prøve å nærme oss den karen i morgen. Den er helt hvit og ligner på en snøklump der den sitter. Her er det forøvrig snøugler i trær og på låvetak flere steder rundt oss. Dette er helt klart et område der det er en tett bestand med overvintrende fugler. Denne arten har det kommet mye ny kunnskap om de siste årene, og det er spennende å tenke på at fuglene som er her faktisk kan dukke opp i Norge neste vår, dersom forholdene ligger til rette for det. Snøugla er en nomade i de nordlige strøk, den kan vandre rundt hele det nordlige området av kloden. Forandringer i vårt klima har imidlertid gjort at de store lemenårene har blitt borte, (Kausrud - 2008, se: http://www.aftenposten.no/klima/article2755279.ece ) og dette påvirker arten som tidligere var ganske vanlig i våre fjellområder. I tillegg har snøugla vært totalt misforstått og blitt etterfulgt på grunn av troen om at den forsyner seg rått av ryper og rypekyllinger. Det lokale navnet lemengris bør imidlertid si det meste om hva den foretrekker av føde. Her borte spiser den for en stor del vånd, mens oppdrettsmus også står på menyen. Det er nemlig svært mange som driver uglefotografering og som kaster ut mus til fuglene. I dag var vi på et sted der en hel flokk med lokale fotografer sto i kø. Heldigvis har vår guide egne fugler som han har funnet, og vi driver litt tåkelegging og spionkjøring for å snike oss unna lokale naturfotografer som gjerne vil henge på. Det er deilig å kunne jobbe alene med fuglene uten at andre springer i veien.
Siste gang vi hadde en større snøugleinvasjon i Norge var i 1985. Da var det Børgefjell som ble "hotspott" med minst 18 hekkinger. Dessverre er ugla også ettertraktet av miljøkriminelle og ryktet sier at en av de mest notoriske av den sorten skjøt nær 20 fugler i dette området det året. Han ble senere dømt for noe av dette og flere andre lovbrudd i forbindelse med fredet vilt og fugl. Vi får håpe vi kan oppleve en ny invasjon en gang i fremtiden uten at noe slikt skjer.
Ugla på bildet over er en av de råeste vi har jobbet med. Den er raskere enn alle de andre vi har vært i nærheten av. Den gikk nesten i hodet på mine norske turkammerater mens vi fotograferte. Jeg tror Terje Sylte fikk bakoversveis da den paserte 40 centimeter over hodet hans mens han satt der med sin Nikon 600 mm, som har ei nærgrense på 4,8 meter. Vår guide Marc Latremouille har utvilsomt lagt ned et stort arbeid i forkant av de workshopene som har blitt arrangert her. Marc er fra Ottawa og hadde problemer med å komme inn på de store åkrene der nede. Gårdeierne var lei av at jordene ble trampet ned av ivrige fotografer så han satt seg i bilen og kjørte nærmere 40 mil på leting etter ugler her oppe. Når han fant dem måtte han finne hvilke som var sammarbeidsvillige og drive litt tilnærmingsteknikk på fuglene, slik at de ble vant med at folk med store linser ikke er farlige. Det er vel verd pengen å være med på dette, å lete opp uglene selv vil koste langt mer i både tid og penger. Marc er virkelig en snøugle entusiast, derfor presenteres han her med snøuglas øyne.
Nå er det vel på tide å køye for denne kvelden. Vi er trøtt og klar etter å ha snudd døgnet, fotografert både morgen og kveld, samt redigert og pratet bilder det meste av døgnet. Tom og Terje ligger langflate på senga med laptoppene på magan. Kjenner jeg de rett så sovner de med ugla på fanget. I morgen er det meldt godvær, og det betyr tidlig økt mens lyset er bra.
Flotte bilder Kjartan! Artig at dere lykkes så bra.
SvarSlettVenter spent på fortsettelsen...
Aleksander