Lappfiskand

Den er en av våre virkelige sjeldenheter, lappfiskanda. Arten hekker fra Finnmark og videre østover gjennom hele Sibir, men verdensbestanden regnes som liten. I Norge var det registrert noen få hekkende fugler langs Passvikelva, helt til den plutselig dukket opp som hekkefugl i Vikna i Nord-Trøndelag.

På oppdrag fra Fylkesmannen, har Høgskolen i Nord-Trøndelag de siste årene prøvd å danne seg et bilde av hvor mange fugler som finnes i området. I fjor ble det registrert seks kull, mens det i år ble funnet tre. Det dreier seg altså om noen få fugler som har funnet seg en litt uvanlig hekkeplass, et godt stykke unna den tundraen den egentlig er en del av.

Lappfiskanda er også kjent som en hulruger, men i Vikna er det få naturlige hull i trær. Holker har fuglene ikke tatt i bruk, så hvor de hekker er et lite mysterium, men unger får fuglene altså ut. Et annet spørsmål mange stiller seg er: Hvorfor akkurat her ut mot havet i Namdalen?

Jeg fikk i sommer muligheten til å være med å oppleve lappfiskanda sammen med folk fra Høgskolen. Den viste seg å være en sky skapning som krevde noen timer med venting i kamuflasje, før den viste seg på fotohold. Neste år skal jeg bruke noen timer i mai mens både hann og hunn holder til på disse vannene. Noe må man jo ha å drømme om gjennom vinteren, hannen er en virkelig juvel i fugleverdenen.

Sommeren

Om det er regn eller sol, så er sommeren fylt med stille dager. Det virker som om det er ferietid i naturen også.  Over fjellet, skogen og enga ligger en slags ro etter vårens hektiske aktivitet og oppblomstring. 

Lyden av insektvinger og spredt fuglesang understreker bare denne sommerlige følelsen. De fleste av oss er på denne tida opptatt med å kikke mot sola, om den skulle vise seg. Skal du ta bilder kan det egentlig lønne seg å snu seg bort fra denne sola. Ja, et gammelt fototips er å snu ryggen til solnedgangen for å oppdage noe nytt.

Enda bedre er det egentlig å snu hele døgnet., for det er når vi mennesker sover at naturen våkner til liv. Fisken biter bedre, lyset er vakkert og plutselig oppdager du at det myldrer av liv i denne stille årstida.

Rådyrkjeet og slåmaskina

Få ting er så vakert som rådyrkjeet i enga. Vi har alle fått beskjed om at disse rører vi ikke. Det er ikke rådyrgeita som har forlatt ungen, rådyr har bare utviklet en overlevelsestrategi som går ut på å la ungen ligge dørgende stille i gresset.

Kjeet utsonderer nesten ingen lukt, så det er en god måte å slippe unna rev og andre rovdyr på. Dessverre er strategien feilslått mot de nymoderne slåmaskinenes skarpe kniver.

Slåmaskina er tilpasset vårt behov; enkelt, effektivt, billig og tidsbesparende. Det er jo ikke bondens skyld at samfunnet har blitt slik, er det ikke du og jeg som bestemmer?  Hvert år drepes 6000 rådyrkje under slåtten her i landet.

Flått

Den er nok ikke verdens vakreste kryp, mange finner den trolig helt avskyelig, men det er uansett både lærerikt å spennende å se litt nærmere på vår tids mest omtalte insekt; flåtten.

Eller insekt blir feil - flåtten er et edderkoppdyr med fire par bein, og med en livssyklus som går gjennom flere stadier. Det er bare hunnene som suger blod og utgjør en smittefare for mennesker. På bildet over ser du en hannflått. Den fant jeg på et vertsdyr der mange hunner hadde sugd seg fast. Hannene kommer dit for å pare seg med de store kjønnsmodne hunnene, som du ser på neste bilde.

Når de voksne hunnene har sugd blod, og hatt besøk av en hann, så ramler de av. De er så feite at de nesten ikke kan bevege seg. Hun graver seg nå ned og starter en ny livssyklus ved å legge mellom 2000 og 3000 egg. Disse eggene klekkes ettter bare noen uker i sommervarmen og de små larvene kryper opp for å finne seg et vertsdyr de kan feste seg til. Fugler og mus er typiske verter, men de kan også gå på større dyr, oss mennesker inkludert. I følge forskerne er larvene ufarlige. 

Når de har sugd blod faller de til bakken, som sin mor, og går inn i et nytt stadium. Det tar flere måneder før den skifter hud og blir nymfe. Disse overvinter gjerne i bakken, før de legger ut på neste utviklingstur i sitt underlige liv.

Igjen klatrer den opp for å vente på en passende vert som passerer. Nymfene fester seg, som larvene, til alt fra fugler til mennesker. I dette stadiet, da de bare er noen millimeter stor, kan de være smittebærere. Nymfenes blodsuging fører til et nytt hudskifte, og nymfene blir til voksne flått som overvintrer en gang til.

De voksne hunnene klatrer nok en gang opp i vegetasjonen for å finne et dyr som de kan suge blod fra. Hunnen suger nå blod i 7-10 dager, og størrelsen mangedobles. Livsløpet er fullført når hun igjen faller til bakken. Utviklingen fra egg til voksen tar omtrent tre år.

Så hvorfor har jeg tatt meg tid til å ta disse bildene av flått? Svaret er enkelt: Som naturfotograf er det alltid lurt å ha de artene som omtales - i arkivet.