Vegen mot vår

I helga har vi vært på Otterøya, og nesten besøkt to forskjellige årstider. Ytterst på øya er det nærmest vår, med over 500 gråtrost, rødvingetrost, svarttrost, ringtrost og stær på jordene. Lengre inn er det full vinter og mye snø i skogen.

Vi har lyttet til dønningen, hørt på vindsuset i skogen, luktet på et knitrende bål og kikket en haukugle inn i de sterke øynene. Vi har rett og slett følt at vi har levd litt.

I 1979 holdt president Jimmy Carter en tale som fortsatt blir husket. En tale som sier noe om hvilken veg vi har tatt, og hvor vi står i dag - ikke minst om vi kikker over havet mot Donald Trump.

Carter sa blant annet: “Mange av oss er nå fanget i alt vi skal ha og vårt eget forbruk. Menneskets identitet er ikke lenger definert av hva vi gjør, men hva vi eier. Men vi har jo oppdaget det at å eie ting og det å forbruke ting slettes ikke tilfredsstiller vår lengsel etter en mening. Vi har lært det at å stable opp saker og ting ikke kan tette igjen den tomheten vi føler når vi egentlig ikke har noe annet å leve for".

"Vi har kommet til et vendepunkt i historien, der det nå er to veger å følge. Den ene leder til fragmentering og egoisme. Ned den vegen ligger en feilslått ide om at dette er frihet, retten til å stjele fordeler fra andre på jorda. Denne vegen vil føre til konstant konflikt, med en egeninteresse som vil ende opp i kaos og uføre. Det er en sikker veg mot ødeleggelse".

Mange har i dag valgt en annen veg, det prøver vi også så godt vi kan. I 2018 skal vi fortsette på denne vegen - med mindre ting, men med lukt av bål, røde kinn, havdønning og opplevelser.