torsdag 26. mars 2015

Bygdeborgen


Indre-Fjærangen i Nærøy er et av de mest avsidesliggende områder i vår nærhet. Til tross for noen få skogsbilveier, er dette et område uten store tekniske inngrep. Her inne er det virkelig lite folk, her finnes en fred som bare naturen kan gi, samt en mystisk bygdeborg og andre hemmeligheter fra forhistorisk tid.


Vi starter vandringen innover (for oss) ukjente skoger og fjell, på jakt etter borgen, men først og fremst for å oppleve et lite eventyr. Interessen  for natur, fugler, foto og arkeologi gjør turen innover i dette området utrolig spennende.



Vi vet nesten ikke hvor vi skal hvile øynene: På steiner i grøftekanten, på svarttrosten i tretoppen, på gamle svaberg eller andre fotomotiver. Turen blir alltid lett nå vi har mye å se på og snakke om.


Hvorfor ligger denne borgen her inne i ødemarka? Og hvor bodde alle de som hørte til dette området, som brukte ressurser på å lage seg en festning mot inntrengere?



Ser man på kartet kan man se at fjorden Fjærangen har direkte passasje ut mot Folda og storhavet. Her var det en gang mattilgang nok til å livberge mange flokker mennesker. Før svartedauen herjet her var det nok stor bosetning i dette området innerst i Fjærangen, og mot det som i dag er  Salsvatnet, Europas nest dypeste innsjø. Her var det ly, vern og mat.


Store steiner har blitt flyttet på og det har nok tatt lang tid å lage det vi finner. Det er slik ei merkelig følelse å stå her i et forhistorisk område med murer, midt i ødemarka.

Prøver tatt av brent kull under muren viser at den kan ha vært så gammel som fra 800 f.kr. Her bodde nok et naturfolk i mange hundre år.


Kjemphaugen ligger opp til venstre på dette bildet, og har bratte fjellvegger ned mot tre sider. På det eneste stedet det er mulig å ta seg opp er det bygd to parallelle steinmurer. Beskyttelse mot røvere som prøvde å trenge inn i området? Eller en post for å kreve tollpenger og sikkerhet?


Bak i bildet skimter du Salsvatnet, det tok oss 15 minutter å gå dit, for 1000 år siden var nok avstanden mellom fjord og vann mye kortere.

Det er godt å sette seg ned, kikke på noen fugler og la tankene vandre. En flokk grankorsnebb passerer, en grønnfink har satt seg ned i et løvtre som har kledd seg for våren.




Spørsmålet kommer igjen: Hvor kom de fra de som bygde dette? De bodde nok i nærheten. Vi begynner å se oss rundt.


Området nedenfor borgen, som i dag kalles Fjærdangsetra, har garantert vært boplass. Det vises i landskapet, vi ser det, på steiner, gamle stokker og former. Setter du deg ned her kan du kjenne de gamle menneskene, livet og historien spille på sjelens strenger.  Hele dette området har et sus over seg som vi sjelden har kjent maken til.


I hver en bekk ligger rester fra havet, nå hviler de her dypt inne i skogen. Vi kan bare drømme om hvordan strendene strakk seg rundt i dette flate området,hvor vakkert det må ha vært - og er!


Ser vi for oss et høyere havnivå så er det ikke vanskelig å forstå at man her har funnet eldgamle dragsystemer for båter, samt rester av en båt datert til vikingtida. Det er også funnet spydspisser og slipestein her. På vår tur finner vi også et stykke rød skifer, en sjelden steintype som ble brukt som redskapsemne i Trøndelag.


Til tross for dette er det aldri foretatt arkeologiske utgravninger her. Kanskje kan båtfunnet føre til at noe skjer i løpet av den nærmeste tida. Det hadde i hvertfall vært utrolig spennende.

Alette Sandvik og Kjartan Trana

2 kommentarer:

  1. Takker for turen. Kjente både fjellets og historiens sus her, friskt. Og en fin historieleksjon fra området. J

    SvarSlett
  2. Flott og interessant innlegg som alltid.

    Knut Børge

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan