søndag 6. januar 2013

Minner

I disse dagene med januar-regn har jeg blitt sittende å sortere noen bilder fra året som gikk. Jeg har jo vært ganske aktiv på bloggen, men det er langt fra alt jeg har rukket å skrive om. Det kan jo være greit å trekke frem noen minner når dagene er grå.


Målet med denne turen var også å oppsøke noen gamle minner, gå etter merkesteiner som slekta har lagt opp - for lenge siden. Fiskevannet ligger egentlig ikke så langt fra vei, men jeg valgte den ruta jeg gikk flere ganger da jeg var liten. Det er en tur som tar et par timer, i ulendt terreng.


Sist jeg lå i telt her så var jeg bare ti år gammel. Jeg var derfor spent på om jeg ville kjenne vegen, og ikke minst kjenne igjen stedene der vi brukte å slå opp teltet. Det var forbausende lett. Mens barduner og teltstenger smalt på plass, vaket ørreten i vannet til kveldssangen fra blåstrupen. Akkurat som for mer enn 30 år siden.


Utsikten fra teltet er magisk. Dette er faktisk villmark - Ut fra morkne trær, mose og lyng seiv dufta fra mange telt-turer i barndommen. Slikt setter i gang følelser og tanker. Grunnen til at det ikke ble flere turer hit med årene, var at mora mi døde så alt for tidlig. Slike hendelser får større ringvirkninger enn ørretens vak.


Livet er en konstant forandring, men her virker det urørt. Slik naturen og skogen blir, når den får stå i fred.  Jeg må si jeg var litt mer spent på fiskevannet da, mye tydet på at det ikke var så bra som det en gang var. Noen hadde til og med fått ei gammel pram opp dit.



Det blir lite tid til å sove når man er på slike turer. Jeg dormer helst litt midt på dagen, og når jeg ellers føler for det. Juni-natta må man jo helst ikke gå glipp av.


Også må man ha litt tid til å tenke på de som en gang la sitte- og bålsteiner hit. Slekta på mors-sida var virkelig med på å legge grunnlaget for naturinteressen min, blant annet med turene til dette fiskevannet.



Så var det fisket da - Det nappet fra første stund, men størrelsen var det ingen grunn til å skryte av. Selv de største var av typen morfar kalte "agn-et". (Oversatt fra trøndersk blir det: Den som spiser agnet). Tydelig at noe hadde skjedd, for her var det god kvalitet på ørreten. Fiske med garn etter de største er jo ofte en dårlig medisin for fjellvannet. Det samme er for lite uttak av fisk, når det kryr av denne størrelsen.



Men det beste med turen var uansett minnene om det som en gang var, det som fortsatt ligger der - Og ikke minst de minnene som igjen ble skapt. De er gode å ha med seg på hver eneste regnfulle januardag i livet.


Vi trenger jo egentlig ikke minner sier mange av dagens "guruer". Vi skal leve i nuet. Jeg for min del synes det er fint å huske det som var, drømme om nye turer, men leve nå, denne vinternatta. 

11 kommentarer:

  1. "huske det som var, drømme om nye turer, men leve nå". Det virker å være en god taktikk syns jeg. Veldig fint å lese om en slik tur der du oppsøker sine egne røtter. Jeg har ofte på turer fantasert om hvem som en gang snekra plankebrua, eller murte tørrmuren når man langt til fjells kommer over slike synlige og solide rester fra gammelt av. Fortiden beriker samtidens opplevelse, og gjør en lysten på framtiden ;.

    SvarSlett
  2. Fin fortelling. Jeg tror minner beriker livet. Det er da også litt av poenget med fotografiet, vil jeg mene.

    Det er mye kvalitetstid i å sitte å bla i bilder en regntung januarkveld.

    SvarSlett
  3. Vad trevlig berättelse och kanonfina bilder till. Vi har lika tråkväder idag men fre o lör var det sol och vi hade härliga jaktdagar med dachserne.

    SvarSlett
  4. Hvilke vakre bilder!!Blir nesten blank i øynenen av å se og høre slikt!!Jeg likte godt naturbildenen og sefølgelig ørettene!!Mvh Anita

    SvarSlett
  5. Vackra bilder och fin text Kjartan. Mycket fint !

    SvarSlett
  6. Kjekt å lese og se Kjartan! Godt nyttår. Selv synes jeg mange av minnene jeg har beriker livet, som jeg lever her og nå. Med ønske om rike opplevelser og godt Lys:o)
    Helge

    SvarSlett
  7. Flott tekst og bilder. Vi er vel priviligerte som har "røta" rundt oss. Ingen tvil om at det sitter gode minner fra generasjoners bruk av den samme naturen vi har nært oss.Her satt oldefar, bestefar, far og nå jeg på den samme tuva og venter på storelgen. Svirrer jo tanker i hode på en naturromantikker da, skulle bare mangle!! Livet er herlig og måtte Dere alle ha ei ny fin uke.
    Ole

    SvarSlett
  8. Flott fortelling, flotte bilder, gode formidlingsevner - kjekt du deler foto og opplevelser på denne måten på bloggen!

    SvarSlett
  9. ..lunas
    de miel
    con luz
    y mi piel
    del contraluz
    a Navidad
    con paz
    y felicidad
    para tí...


    desde mis Blogs Horas Rotas y Aula de Paz
    venturoso AÑO 2013.


    j.r.s.

    SvarSlett
  10. Godt formidlet gjennom tekst og bilder som alltid! Ble i mimrehumør sjøl :-)
    Rune

    SvarSlett
  11. Nydelige bilder og tekst! For et gullfunn av en blogg.

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan