Dioksiner er en betegnelse på 75 giftige kjemikalier. Dioksinene oppstår blant annet ved forbrenning av søppel. Det finnes millioner av anlegg rundt i verden som driver med søppelforbrenning og mange har nå blitt ganske flinke på å unngå utslipp til luft. I asken som blir igjen i ovnene kan det imidlertid samles slike giftstoffer.
Noen smarte industriledere, som er mest opptatt av resultatet på bunnlinja, tilbyr denne asken som jordforbedringsmiddel til bønder. Kanskje er det til og med mulig å tjene noen kroner på asken, og i hvert fall bli kvitt den gratis. Alt for å skaffe seg noen kroner til å kjøpe noe nytt, nok et øyeblikk av falsk lykke.
For hva skjer egentlig når giftig aske spres ut på jordene der dyra skal beite eller kornet skal såes?
Jo, selvfølgelig blir dioksinene med gjennom næringskjeden, de binder seg til jord, luft og vann. Vi får dritten i oss gjennom det kornet, kjøttet og den fisken vi spiser. 1/1000 gram av den giftigste dioksintypen er nok til å drepe et menneske. Verden har allerede sett mange forurensingskandaler med dødelig utfall på grunn av dette, og vi vil se økende kreft og misdannelser.
Likevel fortsetter det. Vi produserer stadig mer søppel i vår lykkelige del av verden. Store skogeiere hugger ut trær for å lage "utvikling", noe som igjen ender i et økende forbruk. Vi ødelegger egentlig naturen bare for å produsere mer søppel.
Det verste er likevel at det jeg skriver her ikke bare benektes, men bekjempes i de fleste land. En journalist i Sør-Amerika ble funnet med ei kule i pannen etter å ha påpekt at giftstoffer fra en fabrikk kan havne i kroppen til barna i området. Nylig leste jeg også om en russisk journalist som ble banket med jernrør for å ha skrevet kritisk om en skogshogst.
Takk for at jeg lever i Norge! Her kan jeg i hvert fall skrive om dette uten å få et jernrør i panna. Men hjelper det egentlig å skrive? Jeg har på følelsen at vi alle, uansett får skikkelig tungmetall i hodet en vakker dag. Kanskje er det sånn at vi fortjenner det?
Godt skrevet og til ettertanke!
SvarSlettHei Kjartan! Bra du tar opp slike ting, det foregår nok mye skjult miljøkriminalitet med myndighetenes velsignelse. Bunnlinja i ett eller annet foretak er tydeligvis god nok unnskyldning for mye galskap, oppdrettsnæringa er et annet eksempel. What goes around, comes around... vi får nok tungmetall i hodet selv en dag, som du sier. Det er vel også slik at vi får de politikerne vi fortjener, det er ikke så lett å velge rett når man ikke kjenner politikernes egentlige agenda...
SvarSlettVellykket vri på haukugla, både posituren og omrammingen er uvanlig fin.
SvarSlettDen lyse dotten i øvre venstre hjørnet på bilde to er derimot helt malplassert - hva har du tenkt på her, Kjartan?!?!?
Hei Kjartan!
SvarSlettEnig med deg, godt at vi lever i Norge. En journalist i diktatur land måtte være meget forsiktig med hva de graver seg opp i. Liker artikkel din. Vi klager hele tiden på den ene til den andre, men det er vi spm ødelegger for oss selv og generasjoner som kommer.
mvh duy
Takk for tilbakemeldinger alle sammen. Godt å se at noen tar seg tid til både og lese... og å studere bildene Knut Sverre!
SvarSlettDotten kunne jeg ha fjernet med et trykk, og i en fotoklubbkonkurranse ville jeg ha gjort det. Slike små stikk i øyet er det jo man elsker å henge seg opp i. Den har imidlertide en helt klar hensikt i dette bildet, den er der for å irritere deg:-)
Hei Kjartan
SvarSlettEn veldig flott artikkel med fine foto!.Trist at naturen rund oss i Norge og andre steder i verden stadig blir rasert og øderlagt på grund av enkelte menneskers griskhet og higen etter å fylle opp sin egen pengebinge.Men slik har hverdagen blitt, og det virker på meg at det er få mennesker igjen som bryr seg med hva som foregår utenfor sitt stuevindu.Vi har et trist eksempel på det her i Fredrikstad når det gjelder rasering, og det er Sorgenfrigropa på Østsiden.Et fugleparadis som takket være griske utbyggere er i ferd med og raseres totalt,Vi var noen få som startet en forening for å motarbeide planene og vi var delvis på vei med å lykkes i å begrense skadene inntil utbyggerene klarte å få med seg Naturvernforbundet Østfold,ja du leser riktig "Naturvernforbundet Østfold" på sine planer og dermed fått et legitim sammarbeids partner for videre rasering.
Naturvernforbundet Østfold kontaktet oss etter at vi hadde fått saken publisert i lokalavisene og på TV Østfold, og ville at vi skulle samarbeide,noe vi gjorde men enden på visa ble at de dolket oss i ryggen.Vi fikk beskjed at vi var for ekstreme i våre handlinger for å redde området og at utbyggerene hadde sagt at de kunne gå i dialog med Naturvernforbundet Østfold hvis de tok avstand fra vår lille forening og øyeblikkelig sluttet å sammarbeide med oss.Noe de da gjorde!!! Det er bare en liten del av historien som pågikk i over 2 år.
Gå inn på Artsobservasjoner og se på hvilket fugleliv det var i Sorgenfrigropa Østsiden og som nå er iferd med forsvinne. Et lite eksempel på noe som var der i 2010. Nå i sommer hekket det 12 par Toppdykkere i gropa, pluss et Horndykkerpar som desverre mislyktes.
Lista over fuglearter i gropa er lang!
Igjen takk for en fin artikkel.
Mvh. Kai Edvard
Godt skrevet om et intressant tema som bør oppta de fleste.
SvarSlettPer E.